Det er nå gått nye 6 måneder siden Olve Røen stilte dette spørsmålet i et godt leserinnlegg datert 08.02.22 på Trollheimsporten. Nok en gang må jeg innrømme at jeg er svært forundret over at hans saklige, gode og enkle analyse ikke i det minste skaper et lite engasjement, enten fra oss som innbyggere, eller spesielt fra politisk hold i Rindal. Betyr det nok en gang at «den som tier samtykker»? Eller er det politiske debattklimaet slik at ingen tør «å stikke hodet fram»? Vi nærmer oss nok en gang kommunevalg og vi skal ikke gå lenger tilbake enn til 2015 for å finne et stort engasjement i dette spørsmålet. Er det dermed diskutert og vedtatt en gang for alle at dagens lokale kommunestruktur er den endelige og evige? Som innbygger og samfunnsinteressert savner jeg at noen står fram og sier hva som er tenkte strategier og tiltak for å møte både diskusjonen om framtida for Rindal og konkrete tiltak for å oppnå de strategiske målene.

Om økonomi og handlingsrom

Ingen er vel i tvil om at Rindal kommune har et stort økonomisk problem som mer eller mindre begrenser ethvert handlingsrom. Likevel forundrer det meg at det synes som om de fleste har akseptert at slik er det og at en får vente og se om det går over? For en som kun er en utenforstående observatør, føles det som om nesten ingenting skjer. En ser lite offensivitet, lite med endringsforslag og tiltak som vil monne og bringe oss fram mot en organisering og drift som er bærekraftig for Rindal som egen kommune over tid. Hovedproblemet vårt er nemlig at vi allerede er for få. Driftsgrunnlaget er lite, og fagmiljøene i dagens organisasjon for snevre til at de er attraktive når vi trenger å rekruttere fagfolk med riktig kompetanse. Kompetanse er nemlig også «ferskvare» og må fornyes og løpende oppdateres minst like fort som rammebetingelsene endres. Det betyr ganske enkelt at vi trenger fagfolk som er offensive, innovative, tilpasningsdyktige og nytenkende. Har en noen tanker for å møte nettopp denne utfordringen? Merk at det å ikke gjøre noe, også er et aktivt valg en må stå til ansvar for i ettertid.

Om nasjonale undersøkelser og norske kommuners tilrettelegging

Den siste tiden har en fått presentert 2 nasjonale undersøkelser, eller rangeringer av norske kommuner: NHO sitt Kommune NM om tilrettelegging for nærings- og samfunnsutvikling og UNICEFS rapport om hvordan barn og unge prioriteres i kommunebudsjettene. Utviklingen for Rindals vedkommende er dessverre ikke god med en 247. plass i Kommune – NM (https://www.nho.no/tema/offentlig-sektor-og-naeringslivet/kommune-nm/) og «..ingen tall innrapportert for 2022» og en 218. plass i 2021 i UNICEF sin rapport (https://www.driva.no/nyheter/i/8JmLQx/denne-kommunen-kom-paa-9-plass-i-unicefs-kommuneanalyse).

Jeg hadde faktisk ventet en kommentar eller forklaring fra kommunens administrative og politiske ledelse, men nok en gang er det så langt en «øredøvende stillhet». Etter mitt syn er dette ikke plasseringer å slå i bordet når en enten skal prøve å rekruttere de rette fagfolkene, friste andre til å velge å flytte hit, eller drive næring med utgangspunkt i Rindal.

Rindal inn i framtida – hva er utfordringene?

Slik jeg ser det står vi overfor mange og store utfordringer både av økonomisk, organisatoriske og praktisk art. Når en bruker begrepet «krise» mer en noen gang for samfunnsutviklingen vi ser med økt inflasjon, økte priser og økte renter, er det alvor også for oss i Rindal. En kan ikke hvile på tidlige års «laurbær».

Noen enkle utfordringer står klart for oss og som vi til en viss grad har oversikt over: Behov for nytt Helsetun, et stort etterslep på vedlikehold av kommunale eiendommer (inkl. bygg og veier), behov for ny og oppdatert kompetanse på flere fagområder, behov for og muligheter for personlig utvikling og kompetansevedlikehold for kommunens ansatte, følge opp og utnytte den raske teknologiske utviklingen på alle felt mm. Rett og slett: Klare å holde følge med i den raske endringstakten og samfunnsutviklingen vi har i dag. Den som klarer det og er offensiv både med endringsvilje og - evne er den som vil «overleve» over tid, også i offentlig virksomhet.

Til slutt: Framtida vet ingen, men det vi vet er at også vi i Rindal står overfor utfordringer vi ikke vet omfanget av. Her er det egentlig nok å nevne den store og nye Helseplattformen som et eksempel. Har vi oversikt over funksjonaliteten, investeringskostnaden, lisenskostnadene, opplæringsbehovet og hvordan et slikt gigasystem gir små enheter som Rindal kommune den forutsatte (og ønskede) gevinsten?

Nå er det som sagt snart 4 år siden siste kommunevalg. Den gangen arrangerte Rindal Næringsforum den eneste og siste politiske debatten for «folk flest». Etter mitt syn burde en nå ha mer enn nok «ammunisjon» til en intensiv og aktiv kommunevalgkamp for engasjerte og nytenkende folk med gode og konstruktive lokalpolitiske tanker. Eller har det spredd seg en holdning om at det er ingen vits å engasjere seg uansett? Det fører ikke til noe, verken reaksjoner eller gode prosesser, kun fånyttes ressursbruk? Her har vi alle et ansvar for å gjøre en slik påstand til skamme, men hovedansvaret for å skape et miljø og en kultur for engasjement har kommunen selv gjennom sin politiske og administrative ledelse.

Så mitt avsluttende spørsmål er derfor: Hva skjer, hva er på gang?

«Hva skjer, hva er på gang?» spør Odd Inge Løfald i innlegget. Foto: Arkiv