Det er tid for behandling av Orkland kommunes første arealplan. Forslagene står i kø. Noen har jordbruksareal på ønskelista med mål om å få endret arealformålet fra landbruk til bolig eller næring. Som avisa Sør-Trøndelag slo fast den 20. januar i år, er det første skrittet mot en tillatelse til å bygge på matjord.
På den andre siden står jordvernhensynet og dermed den nasjonale matproduksjonen. Når kommunestyret skal vekte de ulike hensynene, er det viktig at avgjørelsene bygger på oppdatert kunnskap. NIBIO sitter på mye kunnskap om arealressursene i Kommune-Norge. Den kunnskapen tror vi at det er viktig at så mange som mulig får del i.
De store konsekvensene for jordvernet består av en sum av mange små beslutninger over lang tid. «Åkerlappene» ved E39 i Orkland er et godt eksempel. Ett jordbruksareal på ti eller femten dekar har liten betydning i den store sammenhengen. Men summen over tid blir stor. Mellom 2004 og 2015, bygget opphavskommunene til Orkland ned over 900 dekar jordbruksareal.
I samme periode ble summen på landsbasis nesten 100 000 dekar. Går vi enda lenger tilbake, til andre verdenskrig, har vi bygget ned rundt 650 000 dekar dyrka mark. Det er nesten seks ganger så mye som hele Orklands jordbruksareal.
SSB har analysert kommunale arealplaner og funnet ut at norske kommuner har avsatt mye jordbruksareal til framtidig bolig- og næringsutbygging. Arealet består av hundrevis av små og store jorder fra lengst sør til lengst nord. Dersom vi fortsetter å øke dette arealet med stadig nye omdisponeringer, blir summen en massiv nedbygging av jordbruksarealer også i tiårene foran oss. Har tiden kommet da vi bør begynne med «motsatt omdisponering», fra utbygging tilbake til landbruk?
Avisa Sør-Trøndelag pekte den 20. januar på utfordringen med tettstedsnære jordbruksarealer. Både arealene ved E39 og på Fannrem ligger nær vei og bebyggelse. Mellom 2004 og 2015 foregikk halvparten av all nedbygging i Norge i eller mindre enn én kilometer fra et tettsted. Samtidig ligger nesten en fjerdedel av alt jordbruksarealet vårt tettstedsnært, og mye av dette arealet har høyt produksjonspotensial.
Tar man en titt på kartet, er det ikke vanskelig å se at de fleste tettstedene i Orkland er omgitt av mye dyrka mark. I Orkanger og Fannrem, Vormstad, Svorkmo og Meldal ligger jordbruksareal og bebygd areal side om side. Det samme gjelder tettsteder langs fjorden, som Selbekken og Krokstadøra. Hvis vi lager en én kilometer bred sone rundt tettstedene i Orkland, består 24 % av arealet i denne sonen av jordbruksareal. I alt har Orkland nesten 19 000 dekar tettstedsnært jordbruksareal.
Vekstsesongkart fra NIBIO viser dessuten at det er nettopp rundt Orkanger og tettstedene langs kysten at klimaet for matproduksjon er aller best. I Orkland har jorda rundt tettstedene dessuten forholdsmessig bedre kvalitet enn jorda i kommunen som helhet. Det viser jordsmonnkartleggingen som ble utført i 2018 og 2019.
Ifølge brev fra Landbruks- og matdepartementet til statsforvalterne i oktober 2018, skal jordvernet håndheves spesielt strengt der det er god jord og godt klima. Dette brevet legger også vekt på å bevare de store og sammenhengende arealene. Dessverre har mange store, sammenhengende jordbruksarealer blitt stykket opp på grunn av tidligere nedbygging. Nå blir dette brukt som argument for å bygge ned enda mer matjord.
En del små og tettstedsnære jordbruksarealer kan synes å ligge på feil sted. Likevel finnes det muligheter for å bruke dem til matproduksjon. Andelslandbruk, småskala grønnsaksdyrking til restaurantbransjen, parsellhager og skolehager er alternative måter å bruke slike arealer på.
Et annet forslag som ofte dukker opp, handler om kompensasjon. Tanken er at man kan kompensere for nedbygd jordbruksareal ved å opparbeide nye et annet sted.
Nydyrking er én mulighet. Grunnen til at det totale jordbruksarealet i Norge har holdt seg ganske stabilt til tross for nedbygging og gjengroing, er nettopp nydyrking. Men nydyrking er ikke et entydig trumfkort i jordvernsammenheng. Nydyrking kommer ofte i konflikt med andre viktige hensyn som biologisk mangfold, kulturminner, skogbruk og friluftsliv.
Selv om NIBIOs arealbarometer viser at Orkland har mye dyrkbar jord, over 170 000 dekar, egner ikke alt seg like godt for oppdyrking. Halvparten er myr. Mye av arealet ligger også høyt over havet og langt fra annen dyrka mark. NIBIO arbeider for tiden med en oppdatering av kartet over dyrkbar jord. Dette arbeidet vil gi et mer nyansert bilde av tilgjengelig dyrkbar jord i landet.
Jordflytting er en annen form for kompensasjon. Orkland har allerede erfaring fra et jordflyttingsprosjekt. For at jordflytting skal være en fullverdig kompensasjon for tapt jordbruksareal, må hele jordprofilet flyttes til et areal der det ikke kan dyrkes mat uten tilførsel av jordmasser. Jordflytting er svært kostbart. Utredninger fra tidligere prosjekter operer med kostnader fra over 200 000 til 500 000 kroner per dekar. Når man skal finne mottaksareal møter man i tillegg på liknende utfordringer som ved nydyrking.
Fram mot 2050 forventer vi en fortsatt stor befolkningsvekst både i verden og i Norge. Det er i samfunnets interesse å kunne produsere mat til egen befolkning. Mye tyder på at vi vil trenge både de jordbruksarealene vi har og nydyrket areal for å opprettholde matproduksjon per innbygger de neste tiårene. Det er derfor grunn til å tenke seg nøye om før man oppfyller ønsker om omdisponering av jordbruksareal. Lokaldemokratiet har et stort ansvar i så måte.