Smertefulle kutt preger kommunedirektørens budsjettforslag. I underkant av 20 millioner skal dekkes inn for å få balanse i budsjettet. Og kommunedirektøren har gjort sin jobb, nemlig å levere forslaget i balanse. Men en del av forslagene er neppe spiselig og vil dermed bli reversert. Fra Pensjonistpartiets side er vi overrasket over retningen og plasseringen av kuttene. Det er distriktene og svake grupper som må bære den største børen. Vi sier nei til det. Kuttforslag hadde blitt bedre forstått om de hadde blitt plassert på andre områder. Kutt som monner må også komme på toppen av bemanningspyramiden. Det skulle bare mangle!

Men først en del kuttforslag som Pensjonistpartiet ikke kan støtte.

Det gjelder nedlegging av Lysheim skole. En viktig hjørnestein i et lite lokalsamfunn. Prinsipielt er det å legge ned grendeskole et særs dårlig tiltak, hvis ikke kommunens visjon er at unge folk skal flytte inn til sentrum. Dette skaper i alle fall ikke bolyst ute i distriktene. En grendeskole som for eksempel Lysheim er utrolig viktig for bygda. For her er det ikke bare undervisning som foregår i skoletiden. Her er et møtested for ungene, ulike arrangementer foregår ellers og området blir flittig brukt av mange.

Å sentralisere skoletilbudet vil også medføre lang reisevei for småungene da distansen er godt over 2 mil hver vei på en svingete vei med dårlig standard.

Ytre Agdenes kan være et attraktivt sted å bo for unge som stifter familie og utflyttere som ønsker å flytte hjem igjen. Skolen skaper også nødvendige arbeidsplasser. En grendeskole har i tillegg helsemessige fordeler for alle de som kan sykle å gå til skolen. Mindre skoler har også mye å si for kvalitet på undervisningen og trivsel for elevene. Lærerne ser hver enkelt elev og deres behov.

Derfor undrer vi oss litt på dette med at man har barns beste i fokus. Har man det når det kan bli en realitet å sende en førsteklassing fra Ytre Agdenes til Lensvik for å gå på skole? Når man fjerner barnas samlingspunkt i bygda?

Helsetunet på Krokstadøra har et eget kjøkken. Det sies at det bare er til for åtte beboere. Det er ikke tilfelle. Det serveres også middag til beboere i åtte omsorgsleiligheter. I tillegg baker de også brød til barnehage og skole hver dag. Skulle dette forsvinne er det trist og et stort tap for lokalsamfunnet.

Det er mange positive elementer ved å ha eget kjøkken. Beboerne får god, næringsrik og kortreist mat. Også andre, unge som eldre kan komme der å spise. Det er et kjempedyktig kjøkkenpersonale som lager god og variert mat som beboere har glede av, både når rettene blir laget og når de skal spises. Beboerne kan gjenkjenne duftene av mat som lages og bakverk som bakes. Alt dette er uvurderlig. De får en følelse av å bo hjemme. Beboerne spiser godt og blir ikke så utsatt for underernæring. Og dette gjør at de også lever lengre.

Spørsmålet er om det i regnestykket er tatt med transport av mat hver dag. Her snakker vi om sjåfør, bilutgifter og bompassering. Og vi må heller ikke glemme miljøregnskapet opp i det hele.

De eldre fortjener at kjøkkenet består, selv om det ikke er lovpålagt. Vi stryker jo ikke alt som ikke er lovpålagt, bl.a. innen idrett og friluftsliv for å ta et par eksempel. Og det skulle ikke forundre oss om kommunen er med å investere i nye idrettsanlegg, samtidig som en foretar disse svært uheldige kuttene.

Når det gjelder sommerstenging av SFO og barnehager så vil dette skape store utfordringer for foreldre og arbeidsliv. Og særs store utfordringer for aleneforsørgere og foreldre som ikke har et nettverk rundt seg. Dette er et slag mot det vi ellers liker å si: «Orkland er industrikommune nummer en». Det har vi kunnet være bl.a. fordi kommunen har spilt på lag med næringslivet. Arbeidstakerne har vært tilgjengelig bl.a. fordi de kommunale forhold rundt arbeidstakerne har vært på plass. For eksempel åpne barnehager og SFO hele året.

Så kuttes det i barnevernet. Tiltaksbudsjettet reduseres. Tidligere så har en hørt at slike viktige poster burde økes i stedet for å reduseres. Her snakker vi virkelig om svake og utsatte grupper. Inntil videre er vi skeptisk til dette kuttet, hvis vi ikke får en skikkelig holdbar begrunnelse for at dette kuttet er forsvarlig og at de som behøver det ikke blir skadelidende.

Som en konklusjon mener Pensjonistpartiet at det å kutte på tilbud i de ytterste delene av kommunen ikke er en lur idé. De har egentlig så lite, og kutt der vil merkes så altfor godt.

Vi kommer tilbake med et eget forslag innen fristen og da vil våre prioriteringer og inndekning komme frem. Men hovedretningen er klar. Grendeskolene skal bestå og også tilbud som er med på å gi ytterkantene noen sårt tiltrengte fortrinn. Også disse områdene i kommunen bidrar med midler inn i kommunekasse bl.a. gjennom skatt på vindmøller og oppdrett.

Noen mulige inndekningsmåter kan være følgende: Kommunedirektørens stab er i dag på 57 faste stillinger. På denne området, som synes svært topptungt, burde det være rom for nedjusteringer. Det opplyses i budsjettnotatet om at kommunen i stor grad har tatt inn overkapasiteten knyttet til bemanning etter kommunesammenslåingen. I det leser vi at noe fremdeles gjenstår. Dette innsparingsrommet bør utnyttes umiddelbart før en går løs på et allerede skjørt tjenestetilbud bl.a. i ytterkantene. I tillegg må det fremdeles settes krav om effektivisering av drifta. Samt være særs skeptisk til å involvere seg i nye prosjekter som både vil medføre engangsutgifter og sannsynlige årlige driftsutgifter.