Som utflytta heimværing legger man merke til ting som er i forandring når man er hjemme på besøk. Med uttak av innreiserestriksjoner fra 2019 til 2021 var jeg ikke heime på 2 år.
Det er med stor glede man kan se den flotte utviklinga som har skjedd. Arbeidsplasser blir skapt av egen ståpåvilje og satsning, noe som er ekstremt viktig for samfunnet. Store etablerte bedrifter som f.eks Wacker og Lerøy har også investert millioner ved sine anlegg. Dette er noe som gagner hele kommunen Heim.
Men det er dog noe som står på stedet hvil, og det er veien vår. Hvem har ikke hatt en reparasjon av understellet på bilen sin som følge av elendig vei? Da snakker jeg spesifikt om strekningen på RV 680 Fra Vinjørskrysset til Hellandsjøen og videre ut til Heim på fylkesvei 293 og 315. I disse dager har det vært vedlikehold i form av lapping av asfalt og merking av ny gulstripe. For noen ny asfalt ser det ikke ut til ā bli på en god stund. Veien er så skadet med hull og dype spor at det er direkte trafikkfarlig. Bilistene kjører sikk sakk for å skåne bilene sine. Min pensjonerte mor har nå skiftet tre av fire fjæringer på sin bil, og den siste ryker nok snart den og. Det er ingen folkerett å eie en bil, men vi i heim bor slik til at bilen er livsviktig.
Før helgen kom bokstavelig dråpen som fikk meg til å skrive dette innlegget. For på fylkesvei 293 var det lappet tre/fire små hull like ved Aaegruva. Man blir regerett forbannet når man ser hva som blir gjort. Før og etter disse små bøtelappene er veien krydret med små og store hull som er umulig å ikke se. Så da lurer jeg veldig om dette skal være en spøk?? Grunnene til at veien er slik kan andre spekulere i, men vedlikeholdet må de som gjør dette slette arbeidet stå til ansvar for. Neste gang er det kanskje ikke bare noen fjæringer som ryker.
Harald Vaagan