Jeg går med en klump i magen. Jeg er bekymret for alle tidligere kollegaer i barnehagesektoren i Heim kommune.
Barnehagefolk er svært tilpasningsdyktige. Hvert år begynner barnehagene med nye barn og familier, ofte noen endringer blant ansatte, nye rutiner, nye krav og utfordringer. De strekker seg langt for å imøtekomme krav fra brukere, nærmiljø, samarbeidsinstanser, arbeidsgiver og storsamfunnet. Denne gangen er jeg redd de kan forstrekke seg.
Heim kommunes plass på ROBEK-lista har fått alvorlige konsekvenser for barnehagestrukturen i Heim-barnehagene. Innkalling til individuelle samtaler og omorganisering i stor skala skaper usikkerhet og stress på arbeidsplassene.
Det er ikke gjort med et pennestrøk å skape de gode barnehagene. Det krever et solid pedagogisk fundament, opparbeidet over tid og som justeres underveis. Dette er krevende arbeid som ikke kommer av seg selv, selv i en normalsituasjon. Nå kommer kravet om endring fra arbeidsgiver i etterkant av kommunesammenslåing OG pandemi. I tillegg har vi tidenes flyktningkrise på trappene. Jeg antar at folket på golvet er slitne.
Enhetslederne omorganiseres og ryktene sier at flere ledere kan ende opp med å jobbe på flere enheter samtidig. Har de prøvd det selv, de som bestemmer? Jeg har. Jeg har i lengre perioder, av ulike årsaker, jobbet på ulike enheter, på ulike avdelinger og i ulike roller parallelt. Det har kostet meg dyrt.
Det er ikke en formålstjenlig personalpolitikk å legge opp til en slik organisering. Det er faktisk krevende nok å forholde seg til og klare å stå i en «vanlig» barnehagehverdag gjennom yrkeskarrieren.
Jeg har med stor forundring ventet på store oppslag i avisa, demonstrasjoner i «gule vester» av ansatte med foreldre og barn i ryggen foran rådhuset, massivt bråk fra Utdanningsforbundet og de andre forbundene. Men det har vært temmelig stille. Kanskje er de ansatte for slitne? Kanskje vil de sitte stille i båten, i frykt for at noen skal få flere fikse ideer om organisering? Jeg vet ikke.
Barnehagefolket kommer nok også denne gangen til å jobbe hardt for å tilpasse seg krava mot sektoren. Jeg håper bare kommunedirektøren/administrasjonen og kommunestyret ikke sager av greina de selv sitter på. Er det noe pandemien har lært oss, må det være at samfunnet er avhengig av gode barnehager. Gode barnehager med stabilitet og trygghet, både blant barn og voksne.