Folk i sentrum skal samtidig ha dyp respekt for bekymringer i resten av kommunen, men ikke omvendt. Vi bare sutrer.

Motviljen mot Orkanger

I ST 22. november gir Pensjonistpartiets Asle Birger Bjørgen fra Meldal uttrykk for holdninger som har fotfeste både i folkedypet og i deler av det politiske miljøet i Orkland. Vi har sett det før. Reaksjonene i sosiale medier lot ikke vente på seg da krefter i Senterpartiet (og angivelig Ap) ville tvangssende skolebarn fra Orkanger med buss til Lensvika og Krokstadøra: «Det har de godt av», «fint, de kan ta buss når ungene våre må ta buss» osv.

Stempler folk som sutrere

Asle Birger Bjørgen er vara for Pensjonistpartiet i Orkland kommunestyre og lei av «sutringa» fra Småbylista. Bjørgen tramper med det på ofrene for problemer Småbylista presser på for å løse:

·       Plassmangel ved Orkanger barneskole bidrar til mistrivsel, vold og skolevegring, ifølge skolens ledelse, ansatte og foreldre. De sutrer.

·       Ei mor skriver under fullt navn på FB om barn som er redde for å gå på skolen. Sutring.

·       På et folkemøte forteller foreldre og lærere om en skolehverdag som gjør dem fortvilet på barnas vegne. De sutrer.

·       Eldre som er dårlige til beins tvinges til å krysse gater med massiv trafikk, og vegrer seg for å gå på butikken. De sutrer.

·       En alvorlig syk og nå avdød rullestolbruker fortalte i ST i sommer hvor vondt det var for ham å komme seg fram på Orkanger. Sett fra Bjørgens utkikkspost var vel det også sutring.

Småbylista arbeider aktivt for å bøte på disse og andre vansker i et sentrum med voksesmerter. I motsetning til oss satt Pensjonistpartiet i posisjon i gamle Orkdal kommune, men det var lite hjelp å få. Kort om et par tema siden Bjørgen etterlyser kreativitet framfor «sutring»:

Eldre i sentrum

Orkanger har blitt en eldreby. I årevis har Småbylista fremmet konkrete forslag om alt fra nedsliping av kantstein (universell utforming) til å bygge sikre kryssinger, nye fortau og samle tilbud innen gangavstand for å gjøre hverdagen bedre for de svakeste i trafikken. Det går ufattelig seint selv med de billigste tiltak. For eksempel er det fortsatt ikke bygd ei enkel kryssing over Tverradkomsten ved Mostargata. Vi prøver også å forankre politikken i planverket. I samfunnsdelen fikk Småbylista vedtatt at vi skal «skape et aldersvennlig samfunn der eldre og andre med nedsatt funksjonsevne kan ferdes trygt og ha glede av service- og kulturtilbud i eget nærmiljø lengst mulig.» Pensjonistpartiet må gjerne bidra til dette i praktisk politikk.

Skolene på Orkanger

Småbylista har hatt tett dialog med skolene og fremmet konkrete forslag i flere år. Ombygging av den gamle svømmehallen skal avhjelpe problemene ved Orkanger barneskole, men kommunen nedprioriterte utredning til fordel for andre oppgaver trass i akutt behov. Småbylista måtte presse på også her. Vi har prøvd å få flertallet med på å utrede paviljong som et alternativ for å se om det kan gi mer skoleplass for pengene, men nei. Nå er vi låst til en løsning som kan koste bortimot 100 000 kr per kvm, og som vi ikke aner når kan stå ferdig. Skolebarn på Orkanger med funksjonsnedsettelser blir diskriminert, og det vil fortsette på ubestemt tid. Sutring?

Gamle må dele bad

Barna på Orkanger tilhører et B-lag i orklandsskolen. Beboere ved Orkdal helsetun tilhører et B-lag blant orklendinger med heldøgns omsorg. I ST lørdag leser jeg at det er uverdig hvis åtte beboere ved omsorgssentret på Krokstadøra må få mat levert fra Fannrem. Det er ikke sutring å kreve kortreist mat, men langt mer uverdige forhold andre steder i eldreomsorgen får liten oppmerksomhet. Flertallet av beboerne ved Orkdal helsetun tvinges til å dele bad med andre. Ingen steder ellers i kommunen må sjuke folk gjøre det mot slutten av livet. Kjøkkenet ved Orkanger Pensjonistsenter ble for øvrig lagt ned for mange år siden, og det går bra.

Orkdal sparte og tapte

Vi orkdalinger kan sikkert takke oss selv for ikke å ha satt kommunen i større gjeld før kommunesammenslåinga. Ansvarligheten rammer nå skole, helsetilbud og hverdagsliv for eldre i sentrale deler av Orkland. De er nedprioritert. Investering i overkapasitet i Meldal og Agdenes, og arvet overkapasitet i rest-Snillfjord, gjør det verre å bygge et godt nok tilbud for barn og eldre i gamle Orkdal. Bjørgen fra Pensjonistpartiet mener for øvrig at nye Meldal helsetun aldri burde vært bygd, og enda mer oppsiktsvekkende at Småbylista skulle ha stoppet prosjektet.

For eller mot Orkland?

Småbylista var for kommunesammenslåing. Det skyldes at større enheter vil gi bedre tjenester til flere over tid. Om vi hadde tenkt bare på Orkanger ville vi vært mot. Orkanger løp en stor risiko og hadde mye å tape på en fusjon. Det forsto vi som kjenner lokalhistorien og det politiske landskapet. Asle Birger Bjørgens sambygdinger fra Meldal bidro øyeblikkelig til nærmest å utradere Orkanger valgkrets fra flertallsgruppa i kommunestyret.

Å slåss for grenda si er ikke galt, men da må folk fra andre deler av Orkland erkjenne at det finnes særskilte problemer verdt å kjempe for også i sentrum. Ikke minst er tida moden for at foreldre på Orkanger mobiliserer sterkt for skolen.