Nå mener krefter i partiet at elever ved Orkanger-skolene kan sendes med buss til Krokstadøra og Lensvik for å spare penger.

Arild Røland fra Ytre Agdenes framstiller ideen som ny i ST lørdag, men allerede i fjor drøftet samarbeidsutvalget ved Aa skole på Krokstadøra spørsmålet om bussing av barn fra Orkanger. Røland har tatt opp saken i den politiske flertallsgruppa med Arbeiderpartiet. I sosiale medier hevdes det at det også i Ap er «delte meninger» om en slik løsning, som varaordfører Hanne Nyhus riktignok tar avstand fra.

Land mot by på Facebook

Arild Røland og meningsfellene hans utenfor sentrum forstår ikke hvorfor det er et problem at barn fra Orkanger skal bruke halvannen time på buss hver dag når barna fra Ytre Agdenes må ta buss til ungdomsskolen i Lensvik. Forklaringa er at barn som bor flere mil fra nærmeste skole nødvendigvis må pendle. Barn som bor nær skolen sin skal ikke påtvinges daglige bussreiser som tilleggsstraff etter politiske forsømmelser.

Facebook-reaksjonene fra grendene er som ventet: La Orkanger-ungene ta buss når andre barn må pendle. Og selvsagt dyrkes myten om at utkantene lider på grunn av sentrum. Sannheten er en annen.

Orkanger-barna taper

Elevene på Orkanger har svært dårlige skolebygg og få lærere sammenlignet med elevtallet. De bidrar til å subsidiere utkantskolene.

Kostnad/innsats per elev i 2021: Aa skole, Krokstadøra: 219 000 kr. Lysheim skole, Ytre Agdenes: 169 000 kr. Lensvik skole: 98 000 kr. Orkanger-skolene: 80 000 kr.

Ungdomsskole med tre elever

Kommunedirektøren foreslo å stenge ungdomstrinnet på Krokstadøra (tre elever) midlertidig for å spare millionbeløp på et trangt skolebudsjett. Kommunestyret, inkludert Småbylista, vedtok å opprettholde skolen av respekt for elever, foreldre og lokalmiljø. Orkanger opplever ikke samme respekt fra de såkalte «ytterkantene». Senterpartiets Bjørn Berg benytter debatten til å reklamere med sunt badevatn på Krokstadøra og i Lensvik, som et morsomt apropos til at kommunen som partiet hans styrer sender kloakk ut i Gammelosen.

Geografi avgjør politikk

Politiske prioriteringer henger sammen med hvor politikerne bor. Orkanger krets ble nærmest utradert fra flertallsgruppa etter valget, slik som ved forrige kommunefusjon i 1963. Orkanger har 20 prosent (ca 3000) av velgerne, og fikk inn en – 1 – blant de 34 som bestemmer i kommunestyret. I Ytre Agdenes (Rølands krets) avga 174 personer stemme. Kretsen fikk tre medlemmer i flertallsgruppa.

Orkland trenger folk

Nesten all vekst og tilflytting til Orkland skjer i området Orkanger-Fannrem-Råbygda. Orkland trenger tilførsel av ung kompetanse som gir skatteinntekter, nok hender i eldreomsorgen og utvikling av lokalt næringsliv. De aller fleste vil bo sentralt, derfor peker bla Telemarksforskning på sentrumsutvikling som viktig for å oppnå vekst utenfor de store byene. Et attraktivt sentrum vil styrke Orkland i konkurransen om viktig kompetanse. Et dødt, fragmentert sentrum med dårlige skoler, utrivelige trafikkforhold og mangel på møteplasser som moderne kino og bibliotek, virker motsatt. Et lite attraktivt sentrum svekker kommunens økonomi over tid, og er derfor en trussel mot utkantene.