Arbeiderpartimannen Martin Tranmæl sa at «vi måtte ha beina plantet i norsk jord, men ansiktet vendt utover». Disse ordene synes jeg er viktige å nevne, når vi ser tilbake på året som har gått og hvilken tid vi er en del av.

2022 vil bli et trist år for historiebøkene. For første gang etter andre verdenskrig, ble verden den 24. februar vitne til fullskala invasjonskrig på europeisk jord. Det var ikke til å fatte. Hvor lenge krigen vil vare og hvordan den ender, er høyst uklart. Men det som er klart er at krigen vil fortsette å påvirke oss også her i Norge i året som kommer. Det siste året har vi merket strømkrisen, økte renter, inflasjon og økte priser. Samtidig opplever vi solidaritet og varme hjerter fra folk i alle landets kommuner som tar imot både voksne og barn som har flyktet fra krigen i Ukraina.

I år har mange en annerledes jul. Som representant for og fra Trøndelag er det viktig å reise rundt og snakke med folk, organisasjoner og bedrifter, og ta med meg tilbakemeldingene inn i jobben som stortingsrepresentant. Det gjør inntrykk når jeg snakker med folk som sliter med å få endene til å møtes og høre om økningen av folk som ber om hjelp til jul.

Trygg økonomisk styring

I en økonomisk urolig tid er trygg økonomisk styring viktigere enn noen gang. Vi må beskytte vanlige folk mot høyere og raskere renteøkninger enn nødvendig. I lang tid har svaret på de fleste politiske utfordringer i Norge vært økt oljepengebruk. Den tiden er forbi. Å bruke for mye nå vil skape flere problemer enn det løser, med økte kostander for alle. Derfor strammer vi inn i budsjettet for 2023. Det krever at vi må prioritere hardere, og mange gode prosjekter må derfor settes på vent.

Et rettferdig budsjett

De som strever, skal få hjelp. Og veien inn i arbeid skal bli kortere. I stedet for å bruke mer, må vi fordele bedre. Geografisk og sosial omfordeling er en del av hovedprosjektet for denne regjeringen. Vi vil løfte hele landet og gi mer tilbake til de som trenger det mest. Disse verdiene fra Hurdalsplattformen står sterkt, også i et stramt budsjett. Budsjettet for 2023 er et omfordelende budsjett der de som har mye må bidra mer. På denne måten kan vi bidra til økt trygghet for folks hverdagsøkonomi, ta vare på grunnleggende velferdstjenester, bidra til grønn industribygging og sikre at Norge står sterkere sammen gjennom en urolig tid. Unge mennesker som vokser opp i dag, har allerede opplevd både pandemi og krig i Europa. De er også første generasjon på lenge som skal etablere seg i en tid med økende rente og prisvekst. Derfor prioriterer vi de unge i dette budsjettet.

Som representant for Arbeiderpartiet, må jeg innrømme at også meningsmålinger kan føles som nordavind fra alle kanter. Jeg mener at vi som representerer regjeringspartiene og stortingsflertallet, har mye å være stolte over. Men vi må ta inn over oss de tydelige tilbakemeldingene fra velgerne, som selvsagt går inn på oss og at dette er et kollektivt ansvar for oss som sitter i posisjon. Om du har lest teksten så langt, la meg avslutte med fire saker som har vært viktige for meg i dette året og som jeg ser fram til å jobbe videre med i 2023.

Internasjonalt samarbeid

I en urolig tid, så er internasjonale institusjoner og samarbeid over grensene viktigere enn noen gang. I 2023 overtar Norge formannskapet i Nordisk Råd. Finland og Sverige har søkt om å bli medlem av NATO, som gjør at den nordiske familien vil bli samlet i forsvarsalliansen. Hovedpunktene i vårt program er; Et trygt, grønt og ungt Norden. Dette gjenspeiler de utfordringer, Norge, Norden og Europa står overfor. Strømkrisen rammer oss alle, og dette kan bare løses i fellesskap.

Trygghet for barnefamiliene

Tidlig innsats og barnehager hvor dyktige ansatte gis tillit, rom og tid til å gi barn god omsorg, og trygghet med lek og læring i trygge omgivelser, er viktig for Arbeiderpartiet. Regjeringen reduserer maksprisen i barnehagene, gir gratis kjernetid i SFO for 1.- og 2.-klassinger, og øker barnetrygden for å støtte opp om barnefamilienes stramme økonomi i en krevende tid.

En mer praktisk og inkluderende skole

Både lærere, elever og forskere har i økende grad vært bekymret for at skolen har blitt alt for teoretisk og stillesittende, med unødvendig mye måling og testing og et læringspress som virker mot sin hensikt. Det er behov for en ny kurs i skolepolitikken. En hovedsatsning framover vil være arbeidet med en ungdomsmelding, som særlig skal fornye skolens innhold fra 5. til 10. klasse, sånn at skoledagen blir mer variert, mer praktisk og inkluderende. Vi må få flere ungdommer til å ta yrkesfaglig utdanning og vi må sikre nok lærlingeplasser, slik at vi klarer å bidra til å dekke det behovet vi har for faglært arbeidskraft framover. Vi trenger flere stolte fagarbeidere. Regjeringen satser på høyere yrkesfaglig utdanning ved å styrke fagskolene med 500 nye studieplasser i 2023.

Det viktigste av alt er arbeid

Arbeidsledigheten er lav, og mange som har stått utenfor arbeidslivet lenge, kommer nå i jobb. Det er bra både for den enkelte og for samfunnet. Arbeid er det viktigste for å skape trygghet rundt folks økonomi og hverdag. Men fremdeles står mange uten jobb, særlig mange unge. Samtidig er det knapphet på arbeidskraft. Vi skal gjøre det vi kan for at de som nå har kommet i arbeid, beholder jobben og at enda flere kommer i jobb.

Ustabil tid

Vi lever i en krevende tid og det er grunn til å være bekymret. For krig, ustabilitet, neste strømregning, økende renter og matvarepriser, inflasjon og egen økonomi. Norge har samtidig et unikt utgangspunkt å møte kriser på. Vi har en sterk velferdsstat, høy sysselsetting, sterke lokalsamfunn og høy tillit. Det skal vi ta vare på og utvikle. Da trenger vi en regjering som sikrer trygg økonomisk styring og setter vanlige folk først. Noen ganger må vi være tålmodige for å finne de gode løsningene som ikke gir uheldige konsekvenser. Det viktigste av alt er at vi står sammen som fellesskap, og ikke lar oss vippe av pinnen av alt som er urolig rundt oss.

Solidaritet

Jeg vil slutte der jeg startet, og sitere Martin Tranmæls velkjente sitat: «Vi måtte ha beina plantet i norsk jord, men ansiktet vendt utover». Mange familier i Ukraina går nå inn i den kalde og mørke julehøytiden uten fast tilgang til strøm, og lever i frykt over når det neste bombeangrepet kommer. Alle de trenger nå vår støtte og solidaritet gjennom julehøytiden og i det nye året.