Tre år har gått siden sist vi kunne feire nasjonaldagen på tradisjonelt vis, med korps og tog, med is og brus, og med taler og underholdning i fullsatte gymsaler, idrettshaller og forsamlingshus. I to år har koronarestriksjoner lagt sterke føringer for feiringa av 17. mai. Verken i 2020 eller i fjor var det mulig å samles i ordinære 17. mai-tog. Traktorer og veteranbiler i kortesje har vært erstatninga flere steder. Taler og underholdning har vi fått i digital innpakning, og is og brus ble fortært heime eller i lovlige, begrensede forsamlinger.
«Vi savner en normal 17. mai», skrev ST etter feiringa i 2020, det første koronaåret. Mange hadde problemer med å se for seg å feire dagen på en annen måte enn slik vi «alltid» har gjort. Så gikk det ganske bra allikevel, selv om vi ble tvunget til å tenke nytt. Kreativiteten blomstret, og aldri tidligere har vi kunnet velge fra en så rikholdig meny av 17. mai-aktiviteter. Her var noe for de fleste.
17. mai er - og skal selvfølgelig være - barnas dag. Og fraværet av selv rosinen i pølsa, toget, vaiende flagg og yrende folkeliv, har selvfølgelig vært merkbart. Og aller mest for de yngste, som jo er selve årsaken til at dagen feires. I år er det mange som faktisk skal feire dagen «skikkelig» for aller første gang. Som skal marsjere i tog med klassen, vifte med flagget, rope hurra, og sørge for tilstrekkelig påfyll av selve hovedretten på nasjonaldagen: Is.
Flere generasjoner kan kjenne seg igjen i spenningen med å få utdelt noen kroner, til bruk på dagen. Pengene i lomma ga en liten følelse av selvstendighet. Det er derfor med en viss forundring vi nå kan lese at det i flere av tettstedene i Skaun ikke vil være mulig å bruke kontanter på dagen. Betaling skal kun skje med Vipps, eller til nød kort, der det er mulig. Enkelt og praktisk for arrangørene, selvfølgelig. Men resultatet er at alle barn som skal kjøpe seg is, brus eller pølse, nå må ha med seg en voksen til å utføre betalinga.
Vi er riktig nok blitt svært så digitale de siste årene, men er nå virkelig dette ei god løsning?
Samtidig registrerer vi at vår spådom fra i fjor, om at noen av de nye elementene fra korona-feiringa ville bli med videre, ikke ser ut til å slå til. Noe av dette var ting som bidro til å inkludere også de som ikke har barn eller barnebarn i skolealder, eller som kan føle det ensomt å rusle alene rundt blant jublende mennesker. Programmene som så langt er presentert, er tilbake på tradisjonsstien. Da kan vel også kontantene få henge med ei stund til?