Årets 1. mai ble preget av følelser i et bredt spekter, fra stor glede over endelig å kunne samles igjen til markering av kampdagen etter to år med koronarestriksjoner, til dyp og alvorlig ettertanke over den dystre situasjonen Europa befinner seg i. Krigen i Ukraina var et naturlig tema på paroler og for markeringer over hele landet. Plutselig har vi fått en helt ny virkelighet tett innpå oss. Vi ser at verdier vi kanskje har tatt for gitt, nå står i fare. Russlands invasjon av nabolandet har vært en brutal vekker om at det fins krefter som ønsker ei utvikling i motsatt retning. Vi har kjent på usikkerhet, og kanskje også på redsel. For Russland er jo også vår nabo.
«Nå ser vi at disse verdiene våre – frihet, demokrati og solidaritet – står på spill. Vi ser hvor fort det kan snu. Demokratiet vårt er i fare,» sa Hanne Nyhus, Ap-leder i Orkland i avisa tirsdag. For den som har opplevd den kalde krigen, har de siste månedene fortonet seg som et dystert ekko fra ei tid vi trodde var forbi. Ei tid der Europa var delt av både en fysisk mur og et mer abstrakt jernteppe. Totalitære krefter på frammarsj, også i vårt hjørne av verden.
Kampen for frihet, demokrati og solidaritet har fått en aktualitet vi knapt trodde skulle se.
3. mai var den internasjonale dagen for pressefrihet. Pressefrihet er pressens rett til å spre informasjon og kritisere forhold, uten sensur. Dette er en hjørnesteinen i ethvert demokrati. Men dessverre er pressens frihet ingen selvfølge. Det har vi blant annet sett i Russland etter angrepet på Ukraina. Der ble det innført fengselsstraff for dem som sprer «falsk informasjon» om krigen. For eksempel kaller krigen for krig. Uavhengige medier ble tidlig stengt ned, og kun én historie skal fortelles av offisielle nyhetskanaler. Her fins det lite rom for å kritisere det som skjer. Det har blant andre fredsprisvinner og redaktør Dmitrij Muratov fått føle på kroppen.
Dagen markeres også for å bidra til bevissthet om at media må forsvares mot angrep, og for å hedre journalister som har mistet livet i jakten på viktige historier. I mange deler av verden er å være journalist en farlig jobb. Journalister utsettes for overgrep og vold i forsøk på å hindre dem fra å rapportere fritt om situasjonen i området. Det har vi også sett i Ukraina, der journalister har blitt drept og skadet på jobb, mens de prøvde å fortelle historien om det som skjer.
Pressefriheten er under sterke angrep mange steder i verden. Også i Europa. Det er ei utvikling vi må møte med det viktigste våpenet vi har: Pressefriheten og en fri og uavhengig presse.