Men med høstens introduksjon av villaks på rødlista tenkte jeg at det var på tide å gjøre dette likevel.

Kort fortalt, Fagerli, Hidle og Bjørgum vil at det skal innføres kvoter på fang-og-slipp, noe som er forståelig, da det påfører mer langvarig lidelse enn om laksen blir tatt opp og spist, og fordi det medfører et betydelig antall død fisk.

Først vil jeg si at siden en stor del av fangsten i Orkla må gjenutsettes som følge av maksimumsmål, minimumsmål og kjønn er det tullete å gjøre et skille mellom fang-og-slipp og fang-og-spis dersom man diskuterer etikk.

Men for laksen er det ubetydelig om han blir fanget av en som har årskort uten kvote, eller dags/ukeskort med kvote som han sannsynligvis ikke kommer til å fylle opp uansett. Begge alternativene resulterer i akkurat like mye fiskelidelse, da det som begrenser antall fisk fisket er stort sett antall stenger i elva på en gitt sone. Er mange fiskeplagere bedre enn få seriefiskeplagere?

Hvilke knapper og brytere en kan skru på for å redusere mengden fiskelidelse må gjøre noe med en av disse punktene.

  1. Hvor mange fiskere er det i elva

  2. Hvor dyktige er de til å få fisk

  3. Hvor skånsomme er de med fisken

  4. Hvor bra er forholdene for restitusjon

Kvoter vil ikke nødvendigvis ha noe innvirkning på dette. 3 per døgn og 15 per sesong som i Surna er sannsynligvis alt for høyt til å ha en betydelig effekt på hvor mannge fiskere det er i elva. Hvor mange fiskere hadde døgn/sesonger som overgår dette med god margin før kvotene kom? 1 per døgn, 3 per sesong som ved fang-og-spis i Orkla vil sannsynligvis utgjøre en forskjell, selv om det ikke er en stor andel av fang-og-slipp-fiskerne som får mer enn dette. Tviler dog på at fang-og-spis-fiskere aksepterer at gjenutsatt fisk skal telle på kvotene deres.

Man kan også komme med litt mer spektakulære tiltak som påbud av krok uten mothake, kun fiske midt på dagen når fisket er dårligst, fiskerlisens som beviser at en er dårlig til å få fisk men flink til å håndtere den, stenging av vald med stort antall «laks per kast». Og som et mer seriøst forslag: siden vanntemperatur er en veldig viktig parameter for lakserestitusjon vil stenging eller strengere begrensning av fiske når elva går over en viss temperatur være et veldig godt tiltak som gir fiskevelfære i pose og sekk.

Selv etter tosifret antall timer med fluesnøret i vannet har jeg heldigvis aldri fått laks på kroken, og har dermed ikke kommet opp i dilemmaet om jeg skal spise eller slippe den ut. Men jeg vet ikke om jeg kommer til å fortsette å prøve, da jakt og fikse på rødlista arter er i en etisk gråsone uansett om man er ute etter mat og/eller moro. Og for en art på rødlista er vel kanskje overlevelse en like viktig parameter som velvære, noe som tipper etikkskålen over i favør fang-og-slipp om det skal fiskes.

Og hvis Hidle ønsker å bli tatt seriøst burde han ha unlatt å dra sammenligninger med fang-og-slipp ved Det store barriererevet utenfor Australia, basert på forskning fra NTNU, med kommentaren «[sammenlignet med fiskeartenes respons på fang-og-slipp ved barriererevet var det] neppe grunn til å tru at laksen reagerer annsleis», da forskerne spesifiserte at det til og med var signifikante forskjeller på de artene de studerte der nede, og at man ikke burde dra konklusjoner om laks og ørret før man hadde forsket på det1. Men siden det er jul, og i julen må man tro det beste om folk, får vi tro at det Hidle prøvde å skrive var at man bør være føre var og anta at også laks reagerer veldig negativt på fang-og-slipp, og at ordene bare stokket seg litt når han skulle få de ned på papiret.

Sigmund A. Tronvoll

Underpresterende laksefisker