Artikkelen fra Sør-Trøndelag ble lest opp, og jeg ble provosert.
Jeg er funksjonshemmet, jeg er over 18 år og jeg er rullestolbruker. Dette betyr ikke at jeg ikke kan ta egne avgjørelser! Jeg er myndig, ikke umyndiggjort. Men likevel har jeg opplevd at folk tror det er foreldrene mine de må henvende seg til i alvorlige saker. Sånn er det faktisk ikke! I den nevnte saken fra Sør-Trøndelag klages det over at foreldre ikke ble tatt med på møtene, hvorfor skal de det? Hos de som har verge så ble vergen tatt med, sånn skal det være.
Samfunnet må slutte å umyndiggjøre bare fordi noen er funksjonshemmet! Ja, jeg forstår foreldrene, jeg forstår at det er godt ment. Men hadde de klagd på at de ikke ble inkludert om det voksne barnet ikke hadde utfordringer?