Dagsenteret på Liabø er foreslått nedlagt, for å spare inn 2 40%-stillinger. Dagsenteret er et dagtilbud, 2 dager i uken, for hjemmeboende med demens. Vi har plass til 4-6 brukere.

Nå skal de få et annet, men like godt tilbud på sykehjemmet, sies det.

Så, hva gjør vi på om dagene, på dagsenteret vårt?

Vi starter dagen med frokost, som vi har laget i stand før vi henter brukerne på bygda. Vi som jobber der, spiser i lag med brukerne. Vi tar oss god tid, gjerne en ekstra kaffekopp, fordi det viktigste er den gode samtalen. Vi snakker om ting på nyhetene, og om hendelser i våre egne liv. Brukerne kommer raskt inn på ting de husker fra tidligere i livet, og forteller om det. Husker og gjenforteller.

Etter frokost gjør vi litt forskjellig. Vi har kr. 0,- til materialer, så vi greier oss med det vi har, leser fra bøker, spiller yatzy eller kinasjakk. Baker noe godt til formiddagskaffen (vi får det vi trenger for å bake, på kjøkkenet).

Vi har laget eplemos av eplene på treet utenfor vinduet vårt, og plommesylte av plommene.

Drar på tur

Men det som brukerne liker aller best, er når vi drar ut på tur. Tar gjerne med oss kaffe, og noe godt å bite i, og kjører på tur. Finner oss fine steder å drikke formiddagskaffen vår.

Turen kan f. eks gå opp til Megårdsvatnet. Der er det stille og rolig, og nydelige omgivelser. Fuglene synger og humla suser. Vi nyter å være ute i naturen.

Vi har tatt kaffen i gapahuken på Bettennesset, eller på kalkstranda i Surnadal.

Vi har kjørt innerst oppi Bæverfjorden, det ble nesten som en fjelltur, eller til Mjøksanden i Bøfjorden. Fine naturopplevelser for de som ikke lenger kommer seg ut på egen hånd, fordi førerkortet er inndratt av ulike årsaker.

Vi har kjørt til Valsøya for å se på storfloa i fjor vinter, og vi har kjørt til Surnadal for å se når elva gikk flomstor langt over sine bredder. Da tok vi samtidig turen innom bakeriet på amfiet, og kosta på oss kaffe og kake der. Vi betaler alle hver for oss i slike tilfeller.

Følger med på veiutbyggingen

Vi har jevnlig tatt turen innover mot Rodalen, for å følge med på utbyggingen av nye E-39 innpå Stokkjølen. Det er slike ting som våre brukere, og sambygdinger på Dagsenteret er sterkt interessert i.

Vi har tatt kaffen på setra vår i Hennadalen. Da har Ottar, min ektemake, vært med oss, og fortalt om setring oppi dalen der i gamle dager. Brukerne av dagsenteret har vokst opp i ei tid der det var vanlig med setring, og det bringer frem mange minner.

Vi har vært på besøk m/omvisning på Geitbåtmuseet og Husasnotra. Og vi har vært på gardsbesøk i Hennamyra, og i Trøa og sett på sauer og små lam på våren.

Vi har blitt påkosta turer av demensforeningen i bygda her, en gang til Grønseth gard, med middag og trekkspillmusikk, en annen gang til Hellandsjøen. Trivelige dager.

Vi har tatt turen til Hageland i i Surnadal, for å se på juleutstillingen og handle litt småting til jul, for den som ønsket det.

På våren, i argeste snøsmeltingen, tok vi turen til Todalen, og så på Storfossen der. Et fantastisk skue, i naturskjønne omgivelser.

Like godt tilbud?

Noen dager har vi bare kjørt rolig rundt Strand/Taknes, eller rundt Halsahalvøya, med softis-stopp på Lageret kafe på ferjekaia. Sånne enkle turer er brukerne våre også veldig fornøyd med, få komme seg rundt, å få se enda en gang kjente, kjære steder i bygda si, som de ikke lenger er i stand til å komme seg til på egen hånd.

Vi har vært mange andre steder også i nærmiljøet vårt. Snart skal vi på omvisning i Vinje kirke på Vinjeøra. Vi skal bake julekaker, og synge julesanger. Og på gardsbesøk til Kuriumet hos Ragnhild oppi Negarden.

Men nå skal vi bli nedlagt. De 2 40%-stillingene skal brukes bedre andre steder. Brukerne skal få et annet, men like godt tilbud. De skal få komme til sykehjemmet, og sitte på stua der, sammen med de som bor der. De ansatte på sykehjemmet skal ta seg av innholdet i dagen, de som fra før er pålagt stadig flere oppgaver. Foruten å stelle pasienter, skal de også smøre brødskiver og ta all oppvasken gjennom dagen, noe som kjøkkenpersonalet inntil nylig har gjort. Det blir ikke mer bemanning på sykehjemmet. Nå skal de også ha dagsenteroppgaver 2 dager uka, hente de hjemmeboende demente på bygda, og gi de et like godt innhold i dagen.

Stadig flere demente

Så, hva gjør vi på dagsenteret? Jo, vi prøver å gi dagene innhold, gode opplevelser, gode øyeblikk, slik at når brukerne drar hjem på ettermiddagen, skal de sitte igjen med en god følelse, at de har hatt en fin dag.

Realiteten er at «gamle Halsa» mister dagsenteret sitt. Kommunen er pålagt å ha et dagtilbud til alle sine hjemmeboende demente.

Antallet med en slik diagnose er økende, det er allerede flere i vår del av kommunen som skulle fått benyttet seg av dette tilbudet, men nedleggingsspøkelset henger over oss, så det blir ikke tatt inn nye.

Synd at det alltid er de svakeste det skal gå utover, når kommunen skal spare penger.

Torill Anita Elnes, jobber på Dagsenteret, Liabø