Statsforvalteren vil prioritere bekjempelse av fremmede arter langs Orkla i 2023 og åra framover. Forutsetning for å få støtte fra Statsforvalteren er at kommunene langs Orkla selv bidrar med midler til bekjempelse av fremmede arter. Orkland kommune har ansvar for å fjerne fremmede arter fra områder kommunen eier. Derfor må Orkland avsette midler i budsjettet for 2023 til formålet.

Bekjempelsen vil starte øverst i Orkla og fortsetter nedover elva. Bekjempelsen vil ta flere år, slik at dette er ikke et prosjekt som blir avsluttet i 2023.

Orkland må ta et krafttak for å fjerne fremmede arter fra eiendom kommunen selv eier. Det betyr kantslått langs kommunale veier, fjerning av fremmede arter på kommunale eiendommer som skoler og barnehager m.m. Orkland eier også eiendommer langs Orkla som ved kommunehuset og brua i Meldal sentrum og ved utløpet av Orkla. Der må fremmede arter fjernes. For å stille krav til grunneiere om å fjerne fremmede arter på sine arealer, må kommunen selv gå foran.

Sprer seg fra veier og til elva

Lupinen er en av artene som sprer seg til Orkla der veier krysser elva eller via bekker som leder til elva. Også der veier går langs elva skjer spredning av lupin til elva. Lupin kommer også fra avfall fra hageavfall. Før solgte hagesentre lupin. Lupin kommer også fra veiskjæringer som ble tilsådd med frøblandinga som Statens veivesen benyttet tidligere.

Store deler av elvebreddene og sandbankene langs elva er allerede fulle av lupin. Enkelte steder står lupinen langt uti elva, der den har fortrengt andre arter. Lupin tar opp i seg nitrogen fra lufta og endrer jordbunnen i elva og langs elvebreddene slik at plantene som naturlig lever der, ikke kan vokse der mer. Da forsvinner også organismer som lever på elvebunnen. Det er mat for ørret.

I våtmarksområder langs elva som langs Orkla ved By og Ljøkelsøy har lupinen nesten overtatt fullstendig. Der det tidligere var et rikt fugleliv har det forsvunnet der lupinen sprer seg. Når mangfoldet av planter forsvinner, får vi langt færre insekter, som er mat for fuglene. Det påvirker også bestanden av ørret i Orkla. Når ørreten spretter, er det insekter den hopper etter.

Orkla må ha flomløp

Lupinen bereder grunnen slik at andre arter kommer inn over sandbankene og elvebredden. Etter hvert blir det kratt (og sand) der det tidligere var bare sand. Under flommer vil denne skogen redusere elvas evne til å ta imot store vannmengder. Under styrtregn som vi har fått mer av de siste årene, må vi sikre at elva har løp som kan ta unna store vannmengder. Overflatevannet fra 72 km langs Orkla ender i elva. (elva er 172 km lang og nedbørsfeltet er 3053 km²)

Mange grunneiere langs Orkla har lagt til rette for fiske, friluftsliv og overnatting. Det er næringsvirksomhet som blir truet av lupinen, dersom den fortsatt får spre seg. Landbruket vil også bli påvirket av lupinen. Den vokser allerede i kantene av åkrer. Orkla sprer frøene og tar dem med seg til fjorden og til fjæra langs Orkdalsfjorden. Frø fra Rennebu kan ende som plante på Geitastranda. Jo lenger ned mot fjorden vi kommer, vokser det mer og mer lupin.

Lupin sprer seg ved frøspredning. Hver at de inntil 80 blomstene på en plante produserer 4 til 10 frø hver. Frøene blir fraktet av vann, luftstrømmene fra biler, busser og tungtransport og ved transport av jordmasser. Frøene av lupin er hardføre, og kan overleve inntil femti år i jorda og fortsatt spire, ifølge ekspertene.

Hindre farvel til Orkla som nasjonal lakseelv

SV foreslår at Orkland avsetter 900.000 kroner til bekjempelse av lupin og andre fremmede arter i 2023 slik at vi kan få nytte av midlene som Statsforvalteren vil bruke til bekjempelse av lupin i Orkla i 2023. Dette dreier seg om beredskap ved store nedbørsmengder, landbruk, laksefiske, overnatting og friluftsliv langs Orklavassdraget.

Vannområde Orkla vil framover prioritere dette arbeidet. Vannområde Orkla er et samarbeid mellom kommunene langs Orkla, Trøndelag fylkeskommune og Statsforvalteren.