Takket være en enkel, ufarlig og svært effektiv stolheis, har turfolk og hytteeiere fraktet seg selv over elva Minilla på Nerskogen siden 1950-tallet. Og nettopp på grunn av denne stolheisen, er området blitt et attraktivt turområde. Den norske turistforening har laget et stinett fra Nerskogen til Jøldalshytta, hvor denne stolheisen bidrar til å holde dette stinettet sammen.
Stolheisen har også bidratt til at familien Bruholt har kunnet satse på ei attåtnæring til seterdrifta ved Svartdalssetra, som familien har drevet siden 1700-tallet. De fleste gjestene som besøker setra, kommer seg til seters via stolheisen. På setra får de kjøpt ekte seterrømme, samt at de får kjøpt kaffe og vafler - ei viktig attåtnæring til seterdrifta, og ikke minst et kjærkomment tilbud til turglade gjester.
Mener seg fanget av et EU-lovverk: - Det er som å skyte spurv med kanoner
Men nå er det altså slutt for stolheisen. Heisen stenges nå som følge av et EU-lovverk. Verneområdeforvalter i Verneområdestyret for Trollheimen, Hege Sæther Moen, som representerer Statsforvalteren, har gjort en omfattende og imponerende innsats for å få godkjent stolheisen for bruk. Verneområdsstyret har sammen med turistforeninga søkt Jernbanetilsynet om å få godkjent stolheisen. Svaret var blankt nei. Nei ble det også på klagen som ble sendt. Saken ble deretter tatt til departementet, som ble utfordret til å se på om det kan gjøres unntak fra EU-forskriften, som ifølge Moen ikke er ordnet for slike innretninger. Håpet ligger nå i at departementet kommer med en forskrift eller lovendring som godkjenner stolheisen for fortsatt bruk.
Hele saken minner om ei molbohistorie, hvor byråkrater sitter ved kontorpulten og definerer risiko, uten å ha sett med egne øyne hva som er realiteten i saken. Og realiteten er en innretning hvor folk sitter på en solid «trestol», festet i et tauoppheng, og blir trukket med håndmakt over den fem meter brede elva. På plass i stolen, dingler føttene en drøy meter over vannet, som er rundt en halvmeter dypt. Dette er ikke en motorisert innretning hvor folk kan komme i skade for å klemme fingene i tannhjul eller lignende. Skadepotensialet ligger i at man faller en drøy meter ned i ei halv meter dyp elv, som minner mest om en bekk.
Folk som kjenner godt til stolheisens historie, hevder at det aldri har skjedd ei ulykke med heisen, som altså har vært i virke siden 50-tallet. I dag snakkes det om stor skepsis til kunstig intelligens. Men i noen tilfeller, som i denne saken, burde man kanskje slippe til kunstig intelligens, da det kan virke som «byråkratisk intelligens» ikke evner å bruke skjønn, forankret i sunn fornuft.