Rullestolavhengig – snart travtrener

Anne Kvikne har aldri latt seg stoppe av handikappet sitt. Om et par måneder uteksamineres hun som Norges første rullestolavhengige travtrener.
Hemne

Hemne-kvinnen vet hva det vil si å kjempe. Oppgaver og gjøremål som er kurante for funksjonsfriske, krever ekstra innsats av en som er avhengig av rullestol og krykker. Men for henne har verden ligget åpen.


Anne har «alltid» holdt på med hester, og firebarnsmoren har i flere år gjort seg bemerket innen travsporten. Men hun ble kjent langt utenfor Hemnes grenser da hun prydet hele Adresseavisens førsteside.


Bakgrunnen var at Anne hadde kjøpt den oppgitte travermerra Catalpa Forest for å kunne komme seg ut i skog og mark. Catalpa fant tilbake til både humør og fart, og ble prøvd igjen på travbanen. Med Atle Solhus i sulkyen vant hesten, som aldri hadde tatt en seier, fire løp, og tjente nesten 80 000 kroner for sin nye eier og trener.


Anne Kvikne nøyde seg ikke med det. For to år siden fikk hun også lyst til å prøve seg på avlsarbeid. Sammen med ektemannen Lars Olav Moe har hun etablert Stall Kvikne-Moe, og i dag står 17 hester av stort og smått på gården. Og Anne fant ut at det beste hun kunne gjøre for å gi hesteeierne et best mulig tilbud mens hestene deres sto hos Anne, var å ta travtrenerutdanning.


Som tenkt, så gjort. Opptaksprøven ble passert med glans, og nå går Anne sammen med noen av landets mest suksessrike travtrenere, blant dem Kåre Refsland.


Øyvind Johansen er rektor ved Norsk Hestefagskole, og er mektig imponert over Hemne-kvinnen.


– Hun er et ressurssterkt menneske til de grader. Når vi ser hvordan hun greier seg med alt det praktiske, blir plager vi andre måtte ha bare bagateller, sier Johansen.


Generalsekretær i Det Norske Travselskap, Tore Fyrand, sitter med samme inntrykk:


– Jeg tror ikke det finnes noen andre rullestolavhengige i hele verden som har tatt travtrenerutdanning. Jeg opplever henne med en stor og ekte entusiasme for hesten og hestesporten.


Anne Kvikne beveger seg ikke like fort og uanstrengt som funksjonsfriske. Men selv føler hun seg friskere og raskere enn noen gang. Anne har nemlig opplevd å være helt på bunnen, og holdt på å dø da nyrene sviktet.


At hun må ha rullestol og krykker for å komme seg rundt, er nærmest for en bagatell å regne.


Catharina Morken