Onsdag 11. januar 2012:

Frp-Larsen spiste skinnhuva

— Bevare meg vel, hva har jeg gjort?!

Du må lov mæ å kok ho godt, Gunnar! 

Orkdal

Mens ordføreren flira og flådde, var det mest jamring å høre fra den storkjefta, daværende Frp-lederen.

Den daværende lederen i Sør-Trøndelag Fremskrittsparti var ikke typen som «satt på» ordene. Torstein Larsen var (da som nå) kjent for å kalle en spade for en spade, men noen ganger kunne han bli mer storkjefta enn han selv satte pris på.

Han skulle nok ønske at han hadde spist i seg ordene han kom med under et kommunestyremøte rett før jul i 2008. I stedet måtte han spise noe han hadde svært lite lyst på.

Stor i kjeften

18. desember 2008 var det budsjettmøte i Orkdal. Tradisjonen tro foreslo Larsen å selge kommunens energiselskap. Slik ville han finansiere en rekke gode formål. Han ble nedstemt, men han gav seg ikke helt:

«Jeg skal spise skinnhuva mi dersom Orkdal energi ikke er solgt i løpet av kommunestyreperioden …»

Kommunestyreperioden gikk, og energiselskapet var fortsatt heleid av Orkdal kommune. Dagen artikkelen sto på trykk skulle skinnhuva i Larsens mage. Og det var den kokkeutdannede, daværende ordføreren, Gunnar Lysholm, som skulle tilberede retten.

Kalde føtter

Klokka to tirsdag ettermiddag skulle Larsen komme til Lysholms kontor med hovedingrediensen til onsdagens middag. Tiden gikk, og ingen Larsen dukket opp. Hadde han feiget ut?

En halvtime etter avtalt tid kom han inn gjennom døra. Skinnhuva, som hadde vært med ham i nesten tredve år, satt på hodet for siste gang.

— Æ bynnje å få kalde føtter. Æ vurdere sterkt om æ ska bli sjuk i mårrå.

— Nei, sjuk bli du ætter i mårra! repliserte Lysholm og storskrattet.

Ordholden mann

Torstein Larsen var som nevnt en kar som snakket fra levra, men han var også en kar som stod ved sitt ord.

— Æ sjer svart på det. Men æ har sagt at æ ska et skinnhuva mi, og det ska æ gjør, sa han og bad innstendig om at ordføreren laget en god saus.

— En som river i halsen!

— Jeg skal ha rødvin i sausen, så det skal bli god. Sykehusdirektør Nils Kvernmo har tilbudt å stille med sykepleiere, men det har jeg avslått. Huva skal bli god, lovet Lysholm.

Mørning

Da Lysholm var ferdig med arbeidsdagen sin, gikk han rett over på Bårdshaug herregård for å starte mørningsprosessen, som i dette tilfellet betød langtidskoking. Men før det hadde han flådd middagen.

— Jeg garanterer at alle bakterier og kroppssekreter er borte når skinnlua ligger på fatet.

Torstein Larsen så betenkt på at ordføreren begynte å klippe av fôret.

— Bevare mæ væl. Ka har æ gjort?! Du Gunnar, du må kok ho godt!