Verdig finale for dirigenten

Det var stappfullt i Orkdal kirke da Geir Lorentsen ledet sin siste konsert med Follokoret.

Geir Lorentsen ble hyllet av koret etter at konserten var over. 

Orkdal

Follokoret har hatt mange minneverdige opptredener gjennom flere tiår. Undertegnede var selv med i koret da Geir Lorentsen ledet sin første konsert med koret utenfor skolen. Det skjedde i 1983. Fire år tidligere hadde han dirigert sin første konsert på Follo.

Lørdag ledet han sin siste konsert med Follokoret. Neste år er han pensjonist.

Svensk folkemusikk

Det var folkemusikk som sto i fokus under lørdagens konsert. Hovedsakelig svensk, men også en del norsk. To tredeler av konserten var viet den svenske folkemusikkmessen I välsignan och fröid.

Denne messen hadde en start som var så vakker at den ble en kamp mot tårene og klumpen i halsen for den som lett lar seg røre av skjønnheten i musikk.

Uforberedt

De færreste av oss hadde noen anelse om hva som ventet oss da vi kom til kirkekonserten. Stoffet var ukjent for de fleste. Og nettopp fordi vi var så uforberedt på hvor flott dette skulle bli, virket det enda sterkere.

Julie Eriksen startet det hele. Stemmen hennes fylte kirken under de første tonene av Tre lå. Så ble det trestemt da hun fikk følge av Julie Refseth og Ingrid Dyrnes Svendsen. Resten av elevene ved musikklinja hadde delt seg i to grupper og stilt opp ved hver sin langvegg i kirken. Etter hvert kom alle sammen inn i sangen, og den fylte hele kirkerommet med musikalsk magi.

Hyllest

Mot slutten av konserten gjentok det samme seg. Samme melodi, med annen tekst – og like trolsk.

Konserten ble avsluttet med Vandrom fram, som dermed ble den siste Lorentsen dirigerte på en konsert med Follokoret. Det ble en kraftfull og emosjonell slutt. Både på konserten, og på en lang og imponerende dirigentkarriere. Koret, musikerne (både elever og lærere ved musikklinja), dirigenten og Sturla Eide, som har vært korets samarbeidspartner på dette prosjektet – fikk velfortjent hyllest fra et publikum som reiste seg og ga langvarig applaus.

Klemmer og godord

Da det hele var over, kom flere av elevene bort til Lorentsen og ga ham klem og gode ord. Noen av dem felte noen tårer.

Lorentsen selv var ganske rolig.

– Akkurat nå føler jeg lettelse og glede over å ha fått det til. Det ble minst like bra som på generalprøven. Det tar litt tid før det siger ned, og jeg slapper av. Først da vil jeg ta innover meg at dette var siste gangen.