Fødeavdelinga til smågrisene hjemme hos Oddny ble omgjort til en lekker vevstue med solgule vegger og vevnader med skillbragd og rosengang i skjønn forening. Etter over 20 år i landflyktighet i vevstoler på andre gårder, fikk Oddny sin egen vevstue på gården.
Ikke nok med det; hun fikk også selskap av andre vevsentusiaster. Ni vevstoler fikk plass i det gamle grisehuset, som hadde vært gjennom en formidabel oppussingsprosess. Her drev hun sin egen vevstue, hvor hun tilbød utleie av vevstoler, her ble vevkurs holdt, og her hadde Buvik Husflidslags fast tilholdssted. Her holdt husflidslaget medlemsmøtene sine, og her fikk de endelig det etterlengtede lagerlokalet sitt.
100.000 kroner kostet det Oddny Eide å få omgjort grisehuset til vevstue. Så hadde hun ikke en hvilken som helst vevstue heller. På en vegg hadde hun handplukket panel fra ei gammel stuebygning som skrev seg fra 1800-tallet. På veggen som vendte inn mot møterommet til husflidslaget, hadde hun satt inn vindu fra 1894. Vinduskledningen fra 1648 var et syn for øye.
— Når jeg fikk Husflidlaget med på lasset, så ble det litt mer mon i å satse, sa Oddny Eide, som med vevstua hadde fått realisert en mangeårig drøm.
Med egen vevstue og ni vevstoler med ulike renninger, kunne hun formelig boltre seg i vevekunstens verden.
Her gikk det i skillbragd, rosengang, kypert, hullbragd, og halvdreiel, og veverskene som leide seg vevstol, drømte seg nok bort i timevis etter endt arbeidsdag.