John Øystein Berg, vår kjære naturfotograf fra Berg i Snillfjord, har nok en gang vært ute med kameraet sitt. Denne gangen har han fanget en stillits.
– Jeg er like spent hver høst om de kommer på trekk, og nå har jeg fått en på fôringa, sier fotografen til ST. Jeg håper det kommer flere. Dette er en art du bare må nyte, med fargespillet de har i drakten sin. For ikke å snakke om den vakre kraven rundt hodet, fortsetter han.
Stillitsen (eller European Goldfinch, som den heter på engelsk) er meget karakteristisk og kontrastrik, med sine røde ansiktstegninger; gule og svarte vinger; hvite overgump; brune ryggside. Den gir fra seg en lyd som kan beskrives som en myk, og litt spiss, «stikkelitt» eller «stikk».
Norske stillitser hekker hovedsakelig på Østlandet rundt Oslo-området, men spredte funn er også gjort langs kysten av Agder-fylkene, Telemark, og Rogaland. De foretrukne habitatene er åpne, varierte løvskogsområder, gjerne med innslag av kulturlandskap som parker, haver, eller beitemark. Om vinteren oppholder den seg for det meste i kyststrøk i Sør-Norge.
Det lange og spisse nebbet er spesialisert til å hente frem dyptliggende tistel- og borrefrø, som også om vinteren er tilgjengelig langs sørkysten av Norge. Stillitsen bygger reir i tettbygde strøk, godt kamuflert høyt oppe i treet. Det er ikke uvanlig at reiret bygges i furu. Egglegginga skjer fra begynnelsen av mai og utover sommeren, og stillitsen er ganske anonym frem til ungene har forlatt reiret. Da kan man høre ungene tigge etter mat.