John Øystein Berg, naturfotografen fra Berg i Snillfjord, fant blåveis i vår. Planten er nokså kravfull til voksested, og man kan finne den i rik løv- og barskog i lavlandet.
Der man finner blåveis, er det som regel kalkrik jord. Den liker også et godt lag med sne om vinteren, som beskytter blad og knopper mot vinterfrost. For at frøene skal modne om sommeren, må middeltemperaturen være relativt høy.
Det er i indre Trøndelag og på Østlandet utbredelsen er størst, men blåveisen finnes også i Ryfylke, Hardanger, og ved Bodø.
Bladene hos blåveisen er grønne hele vinteren og knoppene er dannet om høsten, slik at planten kan starte vekst og blomstring så snart sneen er borte.
De karakteristiske leverformede bladene visner ned og nye blad dannes utover sommeren. Frøene spres med maur. Blomsterstilken bøyer seg ned mot bakken når frøene er modne og maurene tiltrekkes av et lite, saftfullt vedheng på frøet.
Blåveisen har blitt brukt som medisinplante, og når farvestoffene i blåveis (anthocyaniner) blandes med syrer fra jorden, kan blåveisen få rød-rosa kronblad.