Den fineste

Snillfjord

Fra John Øystein Berg i Snillfjord, har vi fått disse bildene av nøtteskriker.

— Jeg er så heldig at jeg har mange nøtteskriker rundt meg. De skriker noe voldsomt, men de er nydelige og har mange farger i drakten sin, forteller han til ST.

— Den spiser det meste rundt på fôringa, som meiseboller og solsikkefrø. Den har god appetitt og dominerer mye der. Og jeg fikk tatt mange fine bilder, avslutter Berg.

Fuglefakta

Nøtteskrika – eller Eurasian Jay som den heter på engelsk – er lett å kjenne igjen på de skimrende lyseblå og hvite feltene i vingene. Over- og undergumpen er hvit, og stjert og armsvingsfjær er svarte. Den har et svart felt fra nebbrot og bakover under øyet. Resten av kroppen går i oransjebrune nyanser. Lyden er et støyende «kræh» eller et musvåklignende «plææ».

Den trives i gran- og blandingsskog, og hår ikke høyere opp mot fjellet enn grana. Den er vanlig i skogtrakter i hele Sør-Norge, og arten er fortsatt i ekspansjon nordover. Trolig finner man den nå hekkende helt opp mot Troms. Den har en omfattende utbredelse på verdensbasis. fra Vest-Europa til det østlige Kina og det nordlige India. det er en rekke underarter som avløser hverandre innenfor utbredelsen.

Nøtteskrika er normalt stasjonær hele året, men kan forflytte seg når mattilgangen svikter. Massevandringer kan også utløses av for stor populasjonstetthet. Invasjoner fra øst skjer av varierende intensitet med jevne mellomrom.

Om sommeren spiser nøtteskrika insekt, mark, små pattedyr, fugleunger, og egg. Mat som eikenøtter, korn, og til og med småpoteter hamstres til vinteren, og den benytter seg også flittig av fôringsplasser.

Hekkingen skjer tidlig på våren, og de bygger reir av kvister og plantestengler høyt oppe i et tre med tørst gress som fôring. eggene legges i mai-juni, og rugingen tar 16–17 dager. Selv om ungene er flyvedyktige etter 20 dagers mating, fortsetter foreldrene å mate dem i ytterlige noen uker.