Den mystiske ravnen

Snillfjord

John Øystein Berg, naturfotografen fra Berg i Snillfjord, har denne gangen sendt oss bilder av ravnen, en kråkefugl med mange myter rundt seg.

— Noe som er sikkert er at legger du ut åte, er det kråkefuglene some er først på plass, forteller han til ST.

— Ravnene kan se svarte ut for oss, men den har et nydelig blåskjær i fjærdrakten sin. Jeg er så heldig å ha noen få av dem rundt meg. De er veldig forsiktige og sitter lenge før de kommer ned på fotohold. De har også mange fine låter der de sitter og synger, avslutter han.

Fakta

Ravnen (Corvus corax) er også kjent som korp. Dette på grunn av den karakteristiske «korp, korp»-lyden den utstøter. Det er den største av kråkefuglene og er utbredt over store deler av den nordlige halvkule. Arten regnes som en habitatgeneralist. En rekke underarter er beskrevet, hvorav elleve anerkjennes internasjonalt.

Den blir omkring 58–69 cm høy og vekten ligger rundt 585–2000 g. Vingespennet utgjør normalt ca. 115–130 cm og vingene er relativt brede og har distinkte fingre. Kjønnene er like å se på, men hannene er betydelig større.

Ravnen er en mester til å fly, og kan til og med mobbe ørner i luften uten å tape, men på bakken må den ofte overlate kadaver til både kongeørn og havørn. I vill tilstand er den redd for mennesker, men det finnes mange eksempler på tamme ravner. Ravnen er blant våre smarteste fugler, og er lette å temme og å lære opp. Den kan bli opptil 50 år gammel ute i det fri, og opp mot 70 år i fangenskap.

Myter

Ravnen er en myteomspunnet fugl, som blant annet er blitt regnet som «verdens skaper» i noen nordamerikanske mytologier. I tillegg til å ha rykte på seg for å være klok, er fuglen også blitt tillagt overnaturlige egenskaper. Som åtseleter hendte det at den åt av lik som hang i galger. Ravnen skulle blant annet kunne varsle ulykke, som krig og død. På norrønt ble ordet ravn ofte brukt i kjenninger (en form for faste omskrivinger som ble brukt av skalder i skaldekvad) om strid og blodbad.

Ravnene var like fullt viktige i norrøn tid, fra Hugin og Munin som tjente Odin til Ragnar Lodbrok og Harald Hardråde, som brukte fuglene som symbol på fanene sine. Vikingene malte også ravner på seilene sine. Også den keltiske gudinnen Morrigan er forbundet med ravner.

I Det gamle testamente blir ravnene nevnt som urene fugler. De var likevel til hjelp for viktige personer i Bibelen. Noa slapp en ravn ut fra arken for å speide etter land, og profeten Elias ble gitt mat av ravnene etter ordre fra Jahve.

En nyere legende om ravner, sier at England vil bestå så lenge ravnene holder til i Tower of London. I dag tar man vare på flere vingestekkede ravner der. Selv om legenden virker gammel, har nyere forskning vist at den sannsynligvis stammer fra Victoriatiden, og tårnet har vært uten ravner flere ganger gjennom historien uten at England har falt. Sist man måtte reintrodusere dem var under andre verdenskrig.

Det er også flere filmer med ravner i, som for eksempel den islandske vikingtrilogien bestående av «Hrafninn Flýgur», «Í skugga hrafsins», og «Hvíti víkingurinn», samt Disneys «Dumbo» (om enn noe kontroversiell i dag) og «The Lone Ranger»

Skjønt, den mest kjente bruken av ravnen i våre dager, er nok diktet til Edgar Allan Poe, «The Raven» …