Ugle i stærkassa

Ikke akkurat trost i taklampa.

Ikke akkurat trost i taklampa. Video: John Øystein Berg

Snillfjord

Fra naturfotograf John Øystein Berg fra Berg i Snillfjord, har vi fått dette bildet av en spurveugle.

— En dag jeg skulle sjekke kassene mine rundt om, fikk jeg se en liten ugle som satt og kikka på meg, forteller han til ST.

— Det ante meg også, for jeg fant en kasse full av kjøttmeisfjær forleden, så den har nok forsynt seg godt i vinter, fortsetter han.

— Jeg ser at det minker med fugler på fôringa. Kanskje hekker den i kassen, jeg håper det. Men den bruker også kasser til å lagre mat, men det er helst sent på høsten, så jeg får nok titte i kassen når det blir varmere i været. Den flyr inn med mat hver dag og sitter mye i hullet og titter, avslutter fotografen.

Fakta om spurveugla

Spurveugla er vår minste ugle og den er på størrelse med en stær (ca. 17 cm). Vingene er korte og avrundede, og den vipper ofte med stjerten når den sitter. Ryggen er brun med lyse, runde flekker, mens undersiden er hvitaktig med mørkere lengdetreker. Spurveugla har gul iris, og sangen er en monoton, støtvis fløytetone som kan høres på lang avstand. Mange assosierer lyden med dompapens.

Arten finnes for det meste i lavereliggende bar- og blandingsskog, og er utbredt på Østlandet og nordover til trøndelagsfylkene. Den er mer spredt lenger nord, og nærmest fraværende på Vestlandet, men en liten bestand finnes i Voss kommune i Hordaland.

Arten er en såkalt stand- og streiffugl med lokale forflytninger i vinterhalvåret, men de kan også trekke ut av landet om høsten.

Spurveugla livnærer seg på smågnagere og småfugler, og hamstrer om vinteren, gjerne i fuglekasser.

Arten er en hullruger som bruker gamle hull etter hakkespetter. Den kan også hekke i passende fuglekasser. De legger 4–7 egg rett på bunnen av hulrommet uten å lage noen form for reir. De runde, hvite eggene ruges i omtrent fire uker, mens ungenes reirtid er på en måned.