Den lille hvite

Snillfjord

Fra John Øystein Berg på Berg i Snillfjord har vi ikke bare fått blåveis-bilder, vi har også fått tilsendt bilder av hvitveis.


 

— Det sies at er det mye hvitveis i skogen, blir det en fin sommer, skriver fotografen.

— Det er mye hvitveis i år, så vi får håpe det slår til. Jeg tror ikke jeg har sett så mye hvitveis som i år, til og med plena mi er full av den, avslutter han.

Hvitveis, eller hvitsymre/kvitsymre som den også kalles, heter på andre språk: Anemone nemorosa på latinsk (ganske vakkert, spør du meg); hvid anemone på dansk; vitsippa på svensk; skarre-naestlie på sørsamisk. Det er uansett navn en flerårig urt i soleiefamilien, og vanligvis en av de plantene som blomstrer først om våren.

En utvokst hvitveis er 7–20 cm høy og vokser opp fra en horisontal jordstengel. Midt på stengelen kommer tre grønne, trekoblede blader som er 3–6 cm lange. Hvitveis har normalt kun en blomst per skudd, og blomsten har ofte fra seks til åtte blomsterblad, men flere og færre er ikke uvanlig.

Blomsterbladene er hvite innvendig og svakt rosa til lilla utvendig. Ulike sjatteringer av rosa er helle ikke uvanlig innvendig slik at blomsten fremstår som rosa. fargeendringen mot rosa er også vanlig mot slutten av enkeltblomstens liv. Hvitveisen blomster fra april til juni.

Hvitveisen er fin å se på, men også giftig, og plantesaften kan gi blemmer og sår.