Neste søndag, 11. mars, viser Orkdal kino filmen «Utøya 22. juli».
Filmen er laget av Erik Poppe, og er den første spillefilmen som forteller historien om det som skjedde på Utøya den 22. juli i 2011.
Filmen har fått blandet mottakelse, fra lunkne anmeldelser til toppkarakter. Det som går igjen i flere omtaler, er at det er en svært vond film å se.
Poppe har tatt et svært uvanlig regigrep, ved at alt er filmet i én sekvens. Med dette har Poppe håpet å gi publikum inntrykk av den tiden marerittet på Utøya varte.
Velger å vise filmen
I forbindelse med at filmen nå snart er kinoklar, har det vært en debatt om hvorvidt det er for tidlig med en slik film.
- Vi har valgt å vise den, så er det opp til publikum om de vil se den eller ikke. Jeg vil ikke frata publikum mulighet til å se den. Alt rundt filmen er veldig dempet ned. Dette er ikke en film man viser for å trekke publikum. Men den er en del av den offentlige samtalen, og da mener vi det er riktig å vise den, sier kulturleder i Orkdal kommune, Arne Fagerholt.
Samarbeid med overlevende
Erik Poppe har samarbeidet tett med overlevende og pårørende i arbeidet med filmen, og av hensyn til disse er alle navn oppdiktet.
Poppe har oppgitt som et av sine motiver for å lage filmen, at han ikke ønsker at offentligheten skal glemme det som skjedde denne julidagen. Og han har ønsket å bringe fokuset på dem dette handler om: ofrene.
Nådeløst og brutalt
Poppes film viser det som skjedde minutt for minutt, og er helt blottet for filmeffekter som for eksempel musikk. Slik forklarte Poppe overfor Aftenposten hvorfor han valgte å lage filmen på denne måten:
- Alt i filmen handler om å holde igjen. Å ta bort alt av filmens ordinære virkemidler. Bort med musikk, bort med klipp, bort med alt. Jeg ville ikke gjøre det til en opera, slik man ofte gjør når det handler om ekstreme ting. Denne historien må fortelles nådeløst og brutalt. Det vil være vondt å se det, men hvis det ikke er det, så er det ikke ekte.