«Thor: Ragnarok» fra 2017, er den tredje Marvel-filmen løselig basert på vår egen tordengud, Tor, og denne gangen handler det om ragnarok, dommedag, verdens ende, kjært barn har mange navn.
Det hele starter med at Thor, befinner seg fanget hos Surtur i Muspelheim. Surtur forteller ham at Odin ikke er i Asgard, og at stedet snart vil bli ødelagt i den kommende ragnarok. Thor frigjør seg, slår Surtur, og kommer seg tilbake til Asgard, overbevist om at han har forhindret ragnarok.
Vel hjemme, finner han ut at Loki utgir seg for å være Odin, og tvinger ham til å hjelpe til med å lete etter Odin. På jorda får de hjelp av doktor Stephen Strange, og drar til Norge for å finne ham. Odin forteller at han er døende, og når han dør, vil hans førstefødte, Hela, rømme fra fengselet hun er i, og ta over makten i Asgard. Og som sagt, så gjort. Odin dør, Hela dukker opp, knuser Mjolnir (Thors hammer), og før vi vet ordet av det, er hun i Asgard og tar over, mens Thor og Loki flyr gjennom universet, før de begge havner på planeten Sakaar (kjent fra Planet Hulk-tegneserien). Thor som fange, Loki som gjest og rævsleiker for The Grandmaster.
Thor må slåss i en arena, og der møter han sin gamle tjommi fra tiden som Avenger, nemlig Bruce Banner, men Banner har vært fanget som the Hulk i 2 år, og husker relativt lite av tiden som Banner. Og de gir oss en heftig slåssescene, hvor Thors latente tordenkrefter manifesterer seg uten Mjolnir.
Det blir en kamp på liv og død mot klokka om å komme seg vekk fra Grandmaster og Sakaar, og tilbake til Asgard for å stoppe Helas onde planer for Asgard og resten av universet.
Filmen har action, komedie, drama, og fantastisk bruk av Led Zeppelins «Immigrant Song», som passer perfekt til tordenguden.