«Deadpool 2» fortsetter mer eller mindre der «Deadpool» fra 2016 slapp, og som sin forgjenger er også denne noe av det beste som er laget av film gjennom tidene, i alle fall ifølge undertegnede.
Deadpool (Ryan Reynolds) er en antihelt laget av Rob Liefeld for Marvel, og en direkte ripoff av DCs Deathstroke, men det er bagateller. Deadpool er den beste uansett. Som en av få (om ikke den eneste) tegneseriefiguren som vet at han er en figur, bryter han stadig vekk den fjerde muren. Så også i denne filmen.
Filmen er ellers fullstappet av cameos og referanser til andre filmer, så dere for eksempel Brad Pitt, Matt Damon, og James McAvoy?
Filmen starter med at kjæresten hans, Vanessa, dør, noe som gjør Deadpool mer eller mindre emo, til tonene fra Air Supplys klassiker «All Out of Love», før vi hopper videre til kampscener verden rundt mens Dolly Parton gir oss «9 to 5». Nok en gang en superhelt (unnskyld, antihelt) film som klarer å gjøre det rette når det kommer til musikken.
Deadpool ender opp hos X-Men, og som vanlig er det bare Colossus og Negasonic Teenage Warhead som er i villaen, eller er det det? Negasonic har blant annet fått seg kjæreste, nemlig Yukio (sist sett i «The Wolverine»). Han blir tatt opp som en X-Men-lærling, og sammen drar de for å stoppe Russel, en mutant-tenåring som er lei av torturen på barnehjemmet og gjør opprør.
Dette fører til at Deadpool og Russel havner i et mutantfengsel. Omtrent samtidig har Cable (Josh Brolin) kommet til vår tid, klar for å utradere Russel, for hvem han kommer til å bli …
Dra deg på kino og se filmen!