«Deliverance» – eller «Picnic med døden», som den av en eller annen forkvaklet grunn heter på norsk – er en av de beste filmene i verdenshistorien (vel, min mening i alle fall), og ikke bare på grunn av den herlige banjo- og gitarduellen mellom en av filmens hovedpersoner og en innavlet pjokk.

Filmen følger Lewis (Reynolds), Ed (Jon Voight), Bobby (Ned Beatty), og Drew (Ronny Cox), fire bekjente fra byen som drar på helgetur til Appalachene. Derfra skal de dra nedover en elv i to kanoer. Når de kommer frem til ei lita bygd for å tanke opp bilen, klarer de på vanlig byfolk-vis å fornærme innbyggerne ved å være særdeles nedsettende mot dem, men Drew klarer også å glede folket, ved å foreta en klimprende strengeinstrument-duell mot en av de innavlede barna.

Når de så setter ut på elva, er det først bare fryd og gammen, til de møter på et par fiendtlig innstilte, lokale innbyggere, når de går i land med kanoen. Etter en liten uoverensstemmelse, blir Ed og Bobby utsatt for mishandling, som ender med at Bobby blir voldtatt (og her hører vi den klassiske linja; «Squeal like a pig!», og det er på nippet til å skje Ed òg, når en av mishandlerne blir skutt og drept av en pil fra Lewis’ bue. Den andre rømmer til skogs.

De fire vennene begraver den døde, slik at ingen skal finne ut hva som har skjedd, og dette medfører også at resten av turen blir et mareritt med paranoide tanker og mer død.