«Pom Poko» (eller «Vaskebjørnkrigen» som den heter på norsk – til tross for at det er mårhunder og ikke vaskebjørner det handler om) fra 1994, er en japansk film som handler om mårhunder (tanuki) som er lei av at menneskene stadig vekk beveger seg inn på deres territorier og revir, og tar over mer og mer av det for å bygge ut byene sine.
Det blir vanskeligere for mårhundene å finne mat og overleve, så de bestemmer seg for at noe drastisk må skje, og legger planer for å skremme menneskene fra å fortsette utbyggingen. Da det ikke virker, må de ta skrittene enda lenger, til de ender opp med å skape seg om til menneskelignende demoner (kun i utseende) og monstre for å skremme menneskene og skape oppstyr.
Men siden mårhundene stort sett har glemt hvordan de gjorde dette (filmen er til dels basert på japansk mytologi, hvor tanuki har en spesiell plass som blant annet hamskiftere, sammen med rever, men også for å ta i bruk testiklene sine på en spesiell måte, og som spøkefulle, late, glade og lettlurte skapninger som bruker sine hamskiftende evner til å narre mennesker), må de be de slu revene om hjelp til å få til det de ønsker.
Når alt kommer til alt, klarer ikke mårhundene å stoppe menneskenes fremgang, men de får da noe igjen for strevet.
Det er en fin film, og sammen med «Tonari no Totoro», er det en av mine favorittfilmer fra Asia. Like god for barn i alle aldre, til de som føler seg mer voksne.