Parkliv 2019

Rapkonger i parken

Klovner i Kamp er et av undertegnedes favorittgrupper, og det har vært mer enn én Vær-Sjur opp gjennom åra dedisert til dem.

Klipp fra flere av sangene til Klovner i Kamp under årets utgave av Parkliv. Video: Sjur Vaage

0

Klovner i Kamp

Klovner i Kamp

Parkliv, Idrettsparken

rap

Kultur

Klovner i Kamp består av Aslak «Alis»/«Fatter'n» Hartberg, Esben «Dansken»/«MC Dane» Ullbæk Bundgaard-Jørgensen Selvig, Thomas «DJ Goldfinger»/«Finger'n» Gullestad, og Sveinung «Dr. S» Eide. Selv om sistnevnte ikke er med på alle konsertene deres lenger, så var han med fra start, sånn i motsetning til DJ-en deres.


Vær-Sjur

Så var tiden inne igjen. Hadde tenkt å la det gå litt lenger mellom oppdateringene, men den gang ei. Grunnen: En kjærlighetstrilogi med driv.


Fra Tåsen til Idrettsparken

Gruppa ble dannet i 1994 på Tåsen i Oslo av Alis og Dr. S, før Dansken etter hvert kom med, mens doktoren forlot gruppa rett før debutplata «Schwin» kom i 2000. Da hanket de inn Finger'n, som absolutt fikk høre at han var yngstemann i gruppa i låta «Tykt og tynt».

De la opp i 2006, startet rockebandet Yoga Fire, men kom sammen igjen i 2013 på Sentrum Scene, hvor 5400 billetter ble revet bort i en fei. Nå, seks år senere, sto på de atter en gang på scenen på Orkanger – 17 år etter at de spilte der sist, da i forbindelse med et rusfritt 16. mai-arrangement i Orklahallen. I går kveld kan vi ikke si at det var spesielt rusfritt, men det «va arti' læll». Og morsomt nok huska de også at de hadde spilt her før, og spurte publikum om noen av oss faktisk var der sist de spilte. Med tanke på alderen på mange av publikummerne, var det nok mange som løy på seg det «Ja»-et de ropte mot scenen. Men det gjør ikke så mye.


Vær-Sjur: En aften i bartebyen

Etter nok en konsert, er Vær-Sjur tilbake igjen. Også denne gang med fokus på kampklare klovner.

 

Gruppa gikk på så å si umiddelbart etter BEIST, så det var liten tid til å gå på do eller kjøpe seg noe å drikke om man var interessert i å få en god plass.

Gammelt og nytt

Vi fikk høre mange klassikere, både nye og gamle. Fra låter som «Kaninkoker 2», «Varsko!», og «Damer» til «Langt å gå», «MILF», og «Ja, vi elsker». Samt en helt ny sang hvor de feira at de har holdt på femogtyve år. Sistnevnte sang gikk til melodien av Liquidos «Narcotic», et fint nikk tilbake til 90-tallet.


05. – 07. desember:

Vær-Sjur

Denne morgenen var det kaldt. Alt for kaldt. Gradestokken viste 21 kuldegrader. Jeg har aldri vært så nærme å gå i dvale ... Men så, hvem skulle da skrevet om vær og musikk for avisa Sør-Trøndelag? Jeg måtte bare få på meg fillene og gå ut.

 

Under «Damer» gikk Alis og Dansken frem mot gjerdet og rappa hver sin del, under «Kjære fru Ottar» gikk Dansken frem og snakket med ei Marit og en fyr, og fikk slipset og jakka til fyren, som han så tok på seg. En fin gest, som viser at gutta kan å behandle publikum.

«Glade dager» var en selvfølge (og det er alltid en glede for meg å få høre andre si «sne» og «sepe», så føler jeg meg ikke så alene), og da også at de kasta ut never med penger. Ikke ekte penger, selvfølgelig, men klovnepenger. Jeg har selv en bunke av dem liggende fra tidligere konserter, og det er fine minner.

Før «Ja, vi elsker» kom på, oppfordra Dansken til både hippie-tilstander og anarki, og det er jo greit i disse dager. «Langt å gå» kom med pomp og prakt, og fungerte selv uten at Kristoffer Lo sto der og trakterte de mange blåserne vi kan høre i sangen, og mot slutten fikk vi «Syng» – uten Odd Nordstoga, men med Finger'n og Dansken som klovnet med en hatt på stang, som i en skikkelig rap-a-ring med et flott hallingkast utført av Finger'n, var det absolutt herlig.

Flere av oss sto igjen etter at de hadde gått av scenen rundt ett, og håpte på encore, men vi måtte dessverre gå skuffet hjem. Men sånn er det, og det er ikke noe man kan gjøre med det. Og klovnene leverte et forrykende sett, så vi hadde absolutt ingenting å klage på, der vi sto og ropte «Mere, mere».

Alt i alt kan jeg si meg fornøyd med nok en vellykket konsert fra disse gutta, som jeg har sett så mange ganger før, og hørt på i 20 år. Jeg hadde ikke hørsel på noen av ørene, jeg hadde ikke stemme (etter først å ha sunget meg gjennom BEIST, og så rappa meg gjennom Klovner i Kamp), og det gjorde vondt i bein, armer, nakke, og rygg innen jeg forlot festivalområdet en eller annen gang mellom ett og to natt til lørdag. Og det var så verdt det!