Orkanger
I dag melder yr.no om lettskyet hele dagen. 1 grad og svak vind i formiddag, 4 og lett i ettermiddag, og 3 og svak i kveld.
Torsdag meldes det om lettskyet, 0 grader og lett bris natt og morgen, skyet, 2 kalde og svak på formiddagen, regn, 3 varme og flau på ettermiddagen, og 4 på kvelden.
Fredag meldes det om regn, 5 varmegrader og lett bris natt og morgen, 3 på formiddagen, lettskyet og 5 på ettermiddagen, og 3 og flau på kvelden.
Løkken Verk, Rindal, Rennebu, Lensvik, Kyrksæterøra, Krokstadøra og Børsa
På Løkken meldes det om 1 til 2 grader kaldere og svak vind til lett bris i dag, 2 til 1 kaldere og svak til laber torsdag, og sludd til lettskyet, 2 til 1 kaldere og laber til lett fredag.
I Rindal meldes det om lettskyet til sne, 3 til 2 grader kaldere og flau vind til lett bris i dag, sne til regn, 1 til 2 kaldere og svak til flau torsdag, og 1 til 3 kaldere og laber til svak fredag.
I Rennebu meldes det om 3 til 4 grader kaldere og flau vind til lett bris i dag, lettskyet til skyet, 6 til 2 grader kaldere og flau til laber torsdag, og skyet til klarvær og 5 til 2 kaldere fredag.
I Lensvik meldes det om 1 grad varmere i dag, 1 varmere til 2 kaldere torsdag, og laber til flau fredag.
På Kyrksæterøra meldes det om lettskyet til regn, 1 grad varmere til 1 kaldere og lett bris i dag, 1 til 2 varmere og svak til laber torsdag, og regn til skyet, 1 til 3 kaldere og laber til svak fredag.
På Krokstadøra meldes det om 1 grad varmere til 1 kaldere og lett bris i dag, 1 til 2 varmere og lett til svak torsdag, og 1 kaldere og laber til lett fredag.
Og i Børsa meldes det om 1 grad varmere og flau vind til lett bris i dag, 1 varmere og svak til lett torsdag, og 1 varmere og lett fredag.
Musikk
I dagens Vær-Sjur skal jeg endelig ta for meg musikken jeg hadde planlagt å skrive om 13. februar, men som ble utsatt på ubestemt tid, og vi starter lett og lekent med én del av den populære folk rock-duoen Simon & Garfunkel, nemlig Paul Simon, og dagens første sang, nemlig «50 Ways to Leave Your Lover» fra fjerdealbumet «Still Crazy After All These Years» fra 1975. I følge Simon selv, er hele sangen nonsens, og kom til ham da han våknet i senga si med åpningslinja «The problem is all inside your head, she said to me» i hodet. Så han bygde på linja, og lekte med en Rhythm Ace (en elektronisk trommemaskin, som han gir æren / skylden for sangens kvalitet), og vips, hans største solo-hit i USA. I følge Simons yngre bror, Eddie, brukte Paul den for å lære sønnen sin å rime. Alt i alt, er det en interessant sang, særlig for de som sitter fast i dårlige forhold.
«Graceland» er tittelsporet fra hans syvende studioalbum, «Graceland», fra 1986, med vokalhjelp av The Everly Brothers. Albumet var kontroversielt, siden det ble innspilt med hjelp fra afrikanske artister, til dels i Sør-Afrika, på den tiden da store deler av verden hadde en kulturell boikott mot Sør-Afrika grunnet landets apartheid-regime. Sangen tar for seg sangerens tanker på en biltur til Graceland – Elvis Presleys hjem i Memphis, Tennessee, etter ekteskapsproblemene med Carrie Fisher. Sangen fikk navnet sitt etter at den var ferdig, da lydbildet minte ham om lyden til Elvis da han var hos Sun Records.
«You Can Call Me Al» er også fra «Graceland», og teksten kan tolkes til å handle om en mann med midtlivskrise («Where's my wife and family / What if I die here / Who'll be my role model»). Navnene i sangen kommer fra en fest han var på med den franske komponisten og dirigenten Pierre Boulez, som hele tiden kalte ham «Al» og hans daværende kone, Peggy, «Betty». Sangen har en herlig basslinje, spilt av Bakithi Kumalo, og soloen er som et palindrom, siden kun den første halvdelen er innspilt, mens den andre er første del spilt baklengs. Det er også den største hitsangen hvor en blikkfløyte-solo figurerer. På denne sangen, traktert av Jy Morr Goldberg, en hvit sørafrikaner bosatt i New York.
Så har vi den progressive rockegruppa, Procol Harum, og den eneste sangen av dem jeg har hørt (og det holder i massevis, for sangen er så bra), nemlig klassikeren «A Whiter Shade of Pale», fra det selvtitulerte debutalbumet, «Procol Harum», fra 1967. Tittelen kom til låtskriver i bandet, Keith Reid, på en fest, da han overhørte noen si til en dame; «You’ve turned a whiter shade of pale», og frasen satte seg fast i hodet hans. Sangen er som en film, som prøver å få oss til å tenke på en stemning og fortelle en historie om et forhold. Det er karakterer og en lokasjon, og det er en reise. Du får lyden av rommet, følelsen av rommet, og lukten av rommet, og sangen har en rød tråd, som binder det hele sammen, nettopp som en reise. Sangen kan også tolkes til å handle om et metaforisk forhold som ender i seksuelt samkvem.
Nestemann ut, er den skotske folk rockeren, Al Stewart, her representert med finfine «Year of the Cat», tittellåten fra hans syvende album, «Year of the Cat», fra 1976. Sangen er kjent for sine lange, instrumentale deler, med soloer for både fiolin, cello, piano, akustisk gitar, elektrisk gitar, synthesizer og saksofon. Hele fire minutt av den 6 minutt og 40 sekund lange sangen, er instrumentale deler. Sangen forteller en historie om en mann på en reise i Orienten, og kommer over et eksotisk marked, hvor han møter en mystisk, silkekledd kvinne, som tar han med bort for et sløret, romantisk eventyr. Han våkner neste dag og finner ut at ikke bare har bussen gått fra ham, han har også mistet billetten sin.
Til slutt har vi rockeren Bob Seger og hans fantastiske «Turn the Page», covret av mange, og kanskje mest kjent, Metallica, fra sjettealbumet «Back in '72» fra 1973. Live-versjonen med The Silver Bullet Band fra «Live Bullet»-albumet fra 1976, ble en stayer på rocka radiostasjoner, og er fortsatt en del på lufta, og det skal man ikke kimse ad. Sangen handler om de emosjonelle og sosiale opp- og nedturene en rockemusiker opplever når han er på veien, og Seger skrev den da han turnerte med Teegarden & Van Winkle i 1972. Den sørgmodige mellotron- og saksofon-delen, er spilt av Silver Bullet-medlem Alto Reed, og når han skulle spille den, ble han fortalt å forestille seg at han var i New York, på gata Bowery, klokken 3:00, stående under et gatelys, mens en fin tåke kommer sigende, og han var alene. Vips, fantastisk saksofon-åpning. Sangen var for øvrig en stor inspirasjon for Jon Bon Jovie og Richie Sambora da de skrev 1986-hiten «Wanted Dead or Alive».
Spillelister