Orkanger
I dag melder yr.no om skyet, 3 grader og flau vind i formiddag. Det til tross for at det er en skarp sol som skinner inn gjennom vinduet og gjør at jeg ikke ser skjermen jeg skriver på. 5 i ettermiddag, og lettskyet, 7 og svak i kveld.
Tirsdag meldes det om lettskyet hele dagen. 2 grader og vindstille natt og morgen, 0 og flau på formiddagen, 5 ettermiddag og kveld.
Onsdag meldes det om regn, 2 grader og svak vind natt og morgen, skyet på formiddagen, 6 på ettermiddagen, og sne, 3 og lett på kvelden.
Løkken Verk, Rindal, Rennebu, Lensvik, Kyrksæterøra, Krokstadøra og Børsa
På Løkken meldes det om 2 til 3 grader kaldere og flau vind i dag, lettskyet til sne, 3 til 2 kaldere og flau til svak tirsdag, og skyet til sne, 2 til 4 kaldere og svak til lett onsdag.
I Rindal meldes det om 3 til 4 grader kaldere og vindstille i dag, lettskyet til sne, 4 til 2 kaldere og stille til svak tirsdag, og 2 til 4 kaldere og flau til lett onsdag.
I Rennebu meldes det om 3 til 4 grader kaldere og vindstille til flau vind i dag, lettskyet til skyet, 5 til 3 kaldere og svak til flau tirsdag, og sne til lettskyet, 4 til 6 kaldere og flau til lett onsdag.
I Lensvik meldes det om skyet til klarvær og 1 grad varmere til 2 kaldere i dag, 1 til 2 kaldere og flau vind tirsdag, og sludd til skyet, 1 kaldere og svak til laber onsdag.
På Kyrksæterøra meldes det om 1 grad varmere til 1 kaldere og flau vind i dag, lettskyet til sludd, 1 kaldere til 1 varmere og flau til svak tirsdag, og sludd til regn og 1 til 3 kaldere onsdag.
På Krokstadøra meldes det om skyet til klarvær, 1 grad kaldere og flau vind i dag, 1 kaldere til 1 varmere og flau til svak tirsdag, og skyet til sne, 1 til 2 kaldere og svak til laber onsdag.
Og i Børsa meldes det om 1 grad varmere og flau vind i dag, 2 varmere og flau til svak tirsdag, og regn til lettskyet onsdag.
Musikk
I dagens Vær-Sjur skal det handle om en koselig mørkemann. Greit nok, ikke like koselig som kosebamsen selv, nemlig onkel Stalin, men ikke langt ifra. Han er en misforstått sjel, som bare vil gjøre sine egne ting, og alltid skal noen rakke ned på ham. Mange uinnvidde tror også at han er satanist, men dette er helt feil. I stedet rakker han ned på satanismen, siden det tross alt er en form for kristendom. I tillegg lager han god musikk innen dark ambient og black metal. Vi snakker selvfølgelig om myten, mannen, forfatteren, spillutvikleren, og legenden, Kristian Larsson Vikernes, bedre kjent som Varg, Greven, og mange andre navn. I dag blir det Vær-Sjurs Burzum-spesial.
Først ut har vi «Det som en gang var» fra tredjealbumet, «Hvis lyset tar oss», fra 1994, med sitt fantastiske cover, nemlig tegningen «Fattigmannen» av Theodor Kittelsen, sannsynligvis Norges flinkeste kunstner gjennom tidene. Sangens tekst er absolutt noe jeg kan stå for, nemlig at det germanske folks (ja, vi er blant dem) beste dager, ligger bak dem (oss), og at alle de store og gode tingene som gjorde dem (oss) kjente, mer eller mindre er glemt, og kan aldri bli gjenerobret eller gjort like suksessfylt på nytt. Dette er for øvrig mer eller mindre hele konseptet bak albumet. Vi har glemt røttene våre, og det gjør Varg mildt sagt forbannet – og det forstår jeg godt. Sangen er for øvrig en av de beste innen black metal, både før og etter sin tid.
«Hvis lyset tar oss» er tittellåten fra overnevnte album, og handler om kristningen av Norge, og hvordan kristendommen undertrykket åsatrua, og gjorde sitt for å utslette vår originale tro. «Fanget av begravelsen / pines vi av guds godhet / ingen flammer intet hat / de hadde rett vi kom til helvete»
«Tomhet» er albumets siste sang, og viser virkelig hva Burzum kan gjøre med en synthesizer. Sangen er instrumental, og tonene maner virkelig frem sangens tittel, men samtidig, håp. Den kan sies å være inspirert av tidlig, tysk electronica, som Tangerine Dream og Klaus Schulze, og det hele er rett og slett vakkert.
Så har vi «Dunkelheit» fra fjerdealbumet, «Filosofem», fra 1996. Et av mine favorittalbum, også dette med Kittelsen på coveret. Denne gangen, «Op under Fjeldet Toner en Lur». Sangen åpner albumet, og gir oss lovnader om hva vi kan vente oss, og det lover godt. Rett og slett. Sangen kan tolkes til å være en trussel mot de kristne, og at de som følger «lyset», ikke er klare for en ny æra med mørke.
Albumets andre spor, «Jesus’ Tod», må selvfølgelig også med. Den doble basstromma er så intens, at halvparten er nok. Sangen tar enkelt og greit for seg Jesu død, og nevner en skapning så ond, at blomster visner; så kald, at vann fryser. Og når skapningen dør, brer en skygge seg over skogen (som kan representere verden). Et flott syn på Jesus, ikke som en helbreder og mann av godhet og lys, men som en skapning av det ondeste onde, en mørkemann til tusen, og for mange av oss åsatruere, kan han med rette fremstilles slik, sammen med sine disipler; de som gjorde sitt for å fjerne vår rette tro.
«Rundgang um die Transzendentale Säule der Singularitat» er den siste sangen jeg tar for meg fra «Filosofem», og kanskje den sangen av Burzum som jeg liker best. Selv uten den intense, doble basstromma fra «Jesus’ Tod». Hng, sier jeg bare. Hng! Sangen er over 25 minutter lang, og et godt bevis på at mannen kan mer enn bare black metal. Dette er dark ambient på sitt beste, og keyboardet får det til å gå kaldt nedover ryggen på meg. Sangen skaper en blek og rolig trygghet, og setter deg i en rolig, men magisk tilstand.
«Haugaeldr» er å finne på hans tiende studioalbum, konseptalbumet «Sôl austan, Mâni vestan», fra 2013. Albumet er litt i samme stil som «Filosofem», og er vel det jeg liker best av alt han har gjort. Albumets sanger er også med i filmen «ForeBears» fra 2013, som ble produsert og regissert av Vikernes og kona. Også dette albumet bruker kunst på coveret, men på dette albumet, er det ikke lenger Kittelsen, men den spanske maleren, Ulpiano Checa. Maleriet heter for øvrig «The Rape of Proserpina». Men nok om albumet, tilbake til sangen. Den er vakker, rett og slett vakker. Og selv om mange ikke liker det de hører, og kanskje vil ha mer black metal, så plager det meg ikke det minste at han gav sortmetallen fingeren, for å bevege seg over i mørk ambient. Noen av lydene han presser ut av synthen, får sinnet mitt til å fare faderlig fort, og jeg sitter ikke lenger på Orkanger og skriver, men er i skog ved en vestlandsk fjord, for rundt 1200 år siden, hvor jeg danser naken rundt, kun iført blod fra en nyofra geit, og de samme lydene er rundt meg, der jeg hyler mot stjernenatten, som en melankolsk hund.
«Feðrahellir» er en annen sang fra albumet som jeg liker godt. Særlig synthen, som tidvis minner meg om en cembalo. Dette er en sang for en dyster kveld, både når du starter ut som dyster, og etter hvert muntrer opp litt igjen. Den har vært lydsporet for mange av mine dystre kvelder, i alle fall. Fin å ha når man er ute og går i skogen, og kontemplerer ens mørke tanker i alle fall.
«Sôlarguði» er nesten en fortsettelse av «Fedrahellir», men drar også inn en herlig bass, og sangen kan sies å være min favoritt fra plata. Den frembringer minner fra et liv levd av noen andre enn meg. Jeg tror ikke på reinkarnasjon og slikt sprøyt, men likevel minnes jeg en trist dag for mange hundre år siden, i et Norge hvor språket var så ulikt dagens språk, at det for mange nordmenn er rent kaudervelsk. Og der går jeg, eller den personen hvis minner jeg får når jeg hører sangen, og har det ikke særlig greit med seg selv, og leter etter lyspunkt i tilværelsen, uten å finne noen.
«Sôlbjörg» er den siste sangen jeg tar for meg, på uoverskuelig fremtid, og passer fint til å avslutte noen år med vær- og musikkspalteskriving. Den er melankolsk, og drar inn noen fine akustiske partier i synth-herligheten. Blir rent vemodig her jeg sitter. «Sôlbjörg» betyr solnedgang, så det passer ganske bra som en avslutning. Og å høre denne sangen når sola går ned, og himmelen kles i fine farger, er magisk idyll. Sangen er en perle.
Spillelister
God påske!