Sabotasje blir film

Eksplosjoner, heltemot og våpentransport med hestekjerre kan bli noen av ingrediensene når Christian Falch (24) planlegger en fjernsynsdokumentar om sabotasjeaksjonene mot Thamshavnbanen under 2. verdenskrig. Han har fått utviklingsstøtte fra Midtnorsk Filmsenter.

Hans Christian Falch håper å få spilt inn ilmen i år. Peter Deinboll jr., som har fått sin egen statue på Orkanger, var helt sentral i sabotasjeaksjonene mot Thamshavnbanen.  Foto: Marte Mona

Kultur

- Peter Deinboll Jr. blir naturlig nok hovedfiguren, sier Christian Falch. Orkangergutten Peter Deinboll er en av dalførets mest kjente krigshelter. Han leda de fleste av sabotasjeaksjonene mot Thamshavnbanen, men ble drept da et fly styrta i Nordsjøen i november 1944. Deinboll var en av karene fra kompani Linge som kom til Norge for å utføre sabotasjeaksjonene ved Thamshavnbanen.

Støtte

Nå har Gammaglimt Videoproduksjon AS og manusforfatter og produsent Christian Falch fått 30 000 kroner i utviklingstilskudd fra Midtnorsk Filmsenter til å lage en 40 minutters fjernsynsdokumentar med arbeidstittelen «Kampen om Thamshavnbanen».

Pengene skal gå til å utvikle manuskriptet og å lage budsjett for produksjonen. Det er dyrt å spille inn dokumentar, men når Falch først har fått utviklingsstøtte, så er han veldig optimistisk på å få det gjennomført. Han håper på å få mer støtte til produksjonen fra Midtnorsk Filmsenter, og etter hvert som budsjett og manus er klart, vil han prøve å skaffe flere sponsorer. Falch har fått en av norsk fjernsynsdokumentars nestorer, Bjørn Nilsen, til å stille opp som rådgiver.

Lokale helter

- Jeg har lyst til å fokusere på vanlige folk som hjalp sabotørene. Det hang jo plakater rundt i bygda om at det var dødsstraff for å hjelpe dem. Offiserene fra kompani Linge var topptrent, og de hadde automatvåpen. Men den 23 år gamle bondesønnen Johan Elvbakken fra Skjenalddalen må ha vært tøffere enn gjennomsnittet. Han frakta 800 kilo våpen og utstyr med hest og kjerre forbi tyske vaktposter. Jeg ser for meg hvordan fjæringa på kjerra lå helt nedpå, og det lå bare noen høysekker over lasta, sier Christian Falch. Han beundrer folk som Olav Hovsbakken og kona, Ingebrigt Andøl med flere som stilte opp.

- Den minste ting de gjorde, var det dødsstraff for. De gjorde en utrolig innsats. Jeg skjønner ikke hvordan de fikk seg til å gjøre det, sier 24-åringen.

Rekonstruksjon

I dokumentaren ønsker han å rekonstruere situasjoner og å bruke skuespillere. Gjerne folk fra lokale teaterlag. En del nøkkelroller, som Peter Deinboll, vil bli handplukka, men det vil også bli mange statister.

- Jeg har lyst til å filme der det skjedde, sier Christian Falch. Hotell Fønix i Skjenalddalen, et av skjulestedene til sabotørene, fins enda, omformerstasjonen på Bårdshaug står der, Hotell Norge på Hølonda er restaurert. Arenaene for de dramatiske hendingene fins. Men han vil også bruke andre opptakssteder dersom innholdet bare blir historisk riktig.

Intervju

Falch har allerede intervjua Torfinn Bjørnaas, den siste gjenlevende sabotøren, og det er han veldig glad for. Lita Deinboll, søstera til Peter Deinboll Jr. som leda sabotasjeaksjonene, har han også snakka med, og hun har mye interessant stoff. Blant anna om det som skjedde etter krigen og behandlinga familien Deinboll fikk, og som Orkla offentlig har bedt om unnskyldning for.

- Det er ikke det vi har tenkt å fokusere på, men vi kommer ikke bort fra rollen som gruveledelsen spilte under krigen, sier Christian Falch.

Kjempebra

Museumsbestyrer Bjørn Tokle ved Orkla Industrimuseum sier han er glad for at en ungdom interesserer seg for sabotasjeaksjonene, og at dette også vil rette oppmerksomheten mot kulturminnet Thamshavnbanen.

- Det er kjempebra. Sett fra vår side er det ønskelig at denne delen av historia blir dokumentert i et TV-program. Vi har stilt oss positive fra starten, og vi kan bidra med råd, tips og veiledning om de historiske fakta, men vi har ingen penger å bidra med, sier Bjørn Tokle ved Orkla Industrimuseum.

Les hele saken i ST 8. april.