«Lost in Space» er en amerikansk science fiction-film fra 1998, som tar for seg fremtiden og familien Robinson – som reiser til et nærliggende solsystem for å begynne en emigrasjon fra Jorden i stor skala, siden kloden vår er på vei nedenom og hjem, i 2058 (og man skal ikke se bort fra at vi må gjøre det selv når vi når 2058).
United Global Space Force forbereder koloniseringen av en planet som ligner vår egen klode, mens terroristgruppen Global Sedition, vil forhindre det, for å ta planeten som sin egen. Professor John Robinson – hovedforskeren på «Jupiter Mission», tar med sin kone Maureen, døtrene Judy og Penny, og sønnen Will, på et tiårsoppdrag i suspendert animasjon til den nærliggende planeten Alpha Prime, hvor de skal bygge en «hypergate» (en maskin som gjør at man kan reise gjennom en port fremfor å reise 10 år i rommet), som en partner til den som svever rundt Jorden.
Andre som er med, er major Don West (en pilot som tar over jobben til den opprinnelige, som blir drept) og doktor Zachary «Spider» Smith (en spion for Global Sedition som saboterer skipets robot).
Noen timer etter at de har dratt, saboterer roboten skipet, og familien blir vekket av doktoren, for å stoppe roboten, men ikke før de blir sendt rett mot solen. For å slippe unna, drar de med lysets hastighet langt ut i rommet, og filmen lever opp til tittelen. De finner et hull i rommet, og drar gjennom det, hvor de finner to forlatte skip, et jordisk, og et ikke. De border, og blir angrepet av araknider, som skader Smith. For å redde alle, ødelegger de sitt eget skip og krasjer på planeten under, men å komme seg derfra igjen, er ikke det enkleste.
Underveis, møter de mange merkelige og overraskende skapninger, og vi får slengt noen flotte scener med Heather Graham og Lacey Chabert i fjeset, mens vi er i gang. For ikke å snakke om strålende skuespill av Gary Oldman i en veldig Oldman-sk rolle.