For det meste er det fornøyelig, underholdende, morsomt og trist. Men innimellom blir det skrekkelig nifst. Som når den store, mørke og skumle ulven banker på døra til geitekillingene som er alene hjemme. Da hjelper det lite å vite at ulven er en utkledd skuespiller. Og det er forferdelig trist når geitemor ligger ute i snøen og fryser.

Selv om Rock'n Roll Wolf er basert på et rumensk folkeeventyr og er ei artig og levende historie om ville og tamme dyr som møtes ute i skogen, er det lett å la seg rive med. For dyra er så levende og troverdige. Hønene er noen tertefine kaklende bedrevitere som uttaler seg om både det ene og det andre. De er etterpåkloke, fordømmende og alltid bedre enn de andre. Sauene er ikke stort bedre. Tamme dyr som de er, har de lite til overs for geita sin hang til villskap. Geita hopper høyere, klatrere brattere fjell og våger mer enn sauene. Men i bunn og grunn er sauene likevel omsorgsfulle dyr som bryr seg. Grisene er snille, men likevel mest opptatte av å få i seg nok mat hele tida. Da får alt annet ryke og reise; også en bortkommen geitekilling.

Livet i skogen går sin gang. De tamme dyra lever sitt bedagelige liv bare litt truet av en litt slem jerv, gaupe og et litt mindre slemt esel. Men så kommer den skumle ulven. Alle er redde for ulven bortsett fra geita som egentlig kjeder seg litt som alenemor til tre små geitekillinger og sammen med de andre tamme dyra. I ulven finner hun dette spennende, nifse og uforutsigbare. Ulven liker det han ser av villskap i den ellers så tamme og snille geita. Det passer han dårlig at hun har tre unger som hun bryr seg mer om enn ham. En sjalu ulv ikke er til å spøke med. Ulven bestemmer seg for å spise geitekillingene og på denne måten straffe geita for at hun vraker ham for ungene sine.

Dermed er eventyret og dramatikken i gang inne i skogen som skifter årstider og terreng i en genial scenografi. Ingrid Bergstrøm spiller på alle strenger i rollen som geita. Hun veksler mellom å være den glade, redde, omsorgsfulle og elskovssyke geitemora. Hun synger like godt som hun spiller, og med sin vesle, tandre kropp er hun helt uimotståelig for den store og slentrende ulven.

Pål Christian Eggen er fullkommen som ulv. Bevegelser, stemme, mimikk og blikk kan ikke være annerledes. Derfor blir det av og til litt nifst da ulven nesten er til å ta og føle på. Han imponerer også med et stort stemmeregister.

Sauene, hønene og grisene sørger for humoren. På reinhekla trøndersk og med hermende dyrebevegelser er de aldeles fornøyelige. Og igjen tar Marianne Meløy kaka som den veslevoksne kyllingen.

De ville dyrene er ikke dårligere, og Tor Ivar Hagen er i særklasse som eselet med sine litt slepne, elegante og smålate bevegelser og et ansiktsuttrykk som ikke er til å bli klok på. Egentlig vil eselet bare godt. Det er bare så fristende å bare løpe med.

Rock'n Roll Wolf er en teatermusikal tettpakket med flotte låter og gode musikkarrangement. Og en aldeles herlig historie. Takket være humoren, lekenheten og det frodige språket, blir det ei forestilling for hele familien. Eneste aberet for de aller, aller minste er at forestillinga varer i to og en halv time og at den av og til er ganske skummel. Men det går kanskje an å ta en ekstra ettermiddagsdupp på forhånd og holde for øynene når det er på det aller nifseste.

Audhild Øye