Hermann Sabado fra Orkanger som spiller hovedrollen, sa det så klinkende klart før premieren: Alle som har barn eller som har planer om å få barn, bør gå og se dette stykket.
Stykket handler nettopp om foreldregenerasjonen sine forventninger og krav til sine barn. Det handler om de unges oppgjør mot de samme forventningene.
Da stykket ble skrevet i 1891 av tyske Frank Wedekind, var det revolusjonerende både i form og innhold. Den gangen berørte stykket mange tabuområder omkring det å ha sex, om homofili, å ta abort på ulovlige måter og mange unges selvmord. Midt i ungdommens løsrivelser sto foreldregenerasjonens krav, regler og fasader som for enhver pris ikke måtte brytes.
Stykkets innhold er sterkt og aktuelt. I musikalform med Duncan Sheiks musikk, blir historien enda mer levende og dramatisk, og Trøndelag Teater viser at de kan lage musikaler også med egne krefter.
Hermann Sabado gjør igjen en stor rolle som unge Melchior som bryter med foreldregenerasjonens levesett. Og attpåtil kan han synge uten å miste fokus på rollen. Like troverdig er Silje Lundblad i rollen som Wendla som forelsker seg hodestups i Melchior. Både Sabado og Lundeblad tolker rollene slik at vi ikke sitter igjen med følelse av at dette er skuespilleri.
Mads Bones gjør en gripende rolle som Moritz som til slutt må gi etter for kravene, og vesle Ingri Bergstrøm har igjen en forholdsvis liten rolle som hun løser storveies.
Foreldregenerasjonen representert ved Hallbjørn Rønning og Hildegunn Eggen i ulike roller er nettopp så ufordragelige, fordømmende og fulle av fortielser som denne generasjonen kan være tilbøyelige til å være. Koste hva det koste vil, bare den flotte fasaden beholdes.
Musikken skaper til slutt hele forestillinga. Og orkesteret er så til de grader til stede på scenen under Åsmunds Flatens ledelse. Dette er musikal på en litt annen måte og den bør bli en publikumsvinner da den beveger og underholder, men mest så berører den.
Audhild Øye
