Orkanger

I dag melder yr.no om sol og pent vær, svak til flau vind, 6 kuldegrader i ettermiddag og 7 i kveld.

Lørdag meldes det om lettskyet, pent vær og svak vind. 8 kuldegrader natt og morgen, 6 på formiddagen, 4 på ettermiddagen, og 3 kuldegrader på kvelden.

Søndag meldes det om nedbør. Opp mot 7,1 millimeter. Svak vind til lett bris. 4 kuldegrader natt, morgen og formiddag. 0 på ettermiddagen og 1 varmegrad på kvelden.

Og mandag meldes det om svak vind og opp mot 3 millimeter regn. 4 varmegrader natt og morgen, 3 på formiddagen, 4 igjen på ettermiddagen, og 2 til kvelden.

Løkken Verk, Rindal, Rennebu, Lensvik, Kyrksæterøra, Krokstadøra og Børsa

På Løkken meldes det om 2 til 3 grader varmere i dag og lørdag, 3 til 1 grader varmere og 1,3 millimeter mindre nedbør søndag, og 1 grad varmere mandag.

I Rindal meldes det om 2 til 3 grader varmere i dag, 3 til 5 grader varmere lørdag, 3 til 2 grader varmere søndag, og 1 grad varmere mandag.

I Rennebu meldes det om 1 grad varmere og lett bris i dag, 2 til 1 grader varmere lørdag, 1 grad varmere og 3 millimeter mindre nedbør søndag, og 1 grad varmere mandag.

I Lensvik meldes det om 3 grader varmere og lett bris i dag, 4 grader varmere og 1 millimeter nedbør lørdag, 4 til 3 grader varmere og 3 millimeter mer nedbør søndag, og 1 grad varmere mandag.

På Kyrksæterøra meldes det om 4 til 5 grader varmere i dag, 5 til 6 grader varmere og lett bris lørdag, 6 til 4 grader varmere og laber bris (på ettermiddagen) søndag, og 1 til 2 grader varmere mandag.

På Krokstadøra meldes det om 3 grader varmere i dag, 4 til 5 grader varmere lørdag, 5 til 2 grader varmere og laber til lett bris søndag, og 1 grad varmere mandag.

Og i Børsa meldes det om 1 til 2 grader varmere i dag, 2 til 1 grader varmere og lett bris lørdag, 1 grad varmere og lett bris søndag, og 1 til 2 grader varmere mandag.

Musikk

Selv om det ikke er vår før om to uker, så snikstarter jeg nå. I dag skal jeg skrive om et av yndlingsbandene mine. Sånn der oppe på topp 5 et sted. De er fra Oslo, og det virker ikke som om det er så mange som har så mye til overs for stemmen til vokalisten (nei, det er ikke Ole Paus, han skrev jeg jo om for noen uker siden), men bandet er i alle fall elsket og regnes som en av de fire store innen norsk rock. Om dere ikke har forstått det enda, så er det deLillos som skal til pers i dag.

Ikke hele diskografien vel og merke, de har gitt ut så mange album og de har så mange sanger som jeg liker så godt, at skal jeg ta for meg alt jeg liker av dette bandet, må jeg dele det opp.

Det hele startet i 1984, da Lars Lillo-Stenberg, Lars Fredrik Beckstrøm, Rune Lindstrøm og Svenn Arne Glosli kom sammen og begynte å skape magi. I 1986 kom «Suser avgårde» og festen var i gang. Med hits som «Min beibi dro avsted», «Tøff i pyjamas», «Finnes det en kvinne», «Full, men pen», «Suser avgårde alle mann» og flere andre, ble dette en knakende god debutplate – som regnes som en av deres viktigste utgivelser sammen med «Hjernen er alene» fra 1989 og «Neste sommer» fra 1993.

I dag skal vi ta for oss to av de tre platene. For å starte med «Suser avgårde» og de overnevnte hits, starter vi også med sangen som starter slik «Min beibi dro av sted i en blå folkevogn, og ba meg om å la henne være i fred / Hun tok med seg en walkman og fatterns bassgitar, og sa at jeg ikke fikk lov å være med». En feiende fin poprock-låt. Fengende refreng, lett melodi og alt som skal til for å lage en såkalt landeplage (og deLillos har hatt mange av disse «plagene», og takk for det). Mangt et ungt garasjeband har covret denne sangen, med heldige og mindre heldige utfall. Og når Lars begynner å gaule mot slutten, da vet du at det er klart for å ta av. Neste sang ut er «Tøff i pyjamas». Gode, gamle «Her kommer tøffe, tøffe, tøffe, tøff!» Nok en populær sang å covre. Deriblant gjort av det fantastiske Hurra Torpedo – bandet som hovedsakelig bruker hvitevarer som instrumenter – med «Bare Egil» Egil Hegerberg, Kristopher Schau (en av få brukbare ting han har gjort) og Aslag Guttormsgaard. En vellykket versjon, hakket under originalen. En sang om selvtillitt og det å være seg selv.

«Finnes det en kvinne» er litt som sangen «Kontaktannonser» av Klovner i Kamp. Utmerket å bruke i en kontaktannonse, og så er det bare å fiske i vei og håpe at dama som svarer enten tar det seriøst eller har humor nok til å være med på leken. «Og hun må gjerne ha en jobb, hvor hun tjener ganske bra / For jeg skal bare spille gitar, og det er neppe noe å leve av / Og stort sett er jeg egentlig bare opptatt av meg selv / Men noe som heter kjærlighet skal hun få allikevel». Jeg kunne tenkt meg ei sånn dame, altså. Sånn bortsett fra at jeg ikke skal spille gitar, men spill. Eventuelt å lese bøker. Uansett ikke noe å leve av. Så har vi den herlige «Full, men pen», en sang som beskriver så mange av oss. De som kanskje er litt ensomme og / eller enfoldige, og så er det viktig å huske at «Festen er ikke over, det er kake igjen / Under bordet ligger det en jente, hun er full, men pen.» For som sagt, i 1986 hadde festen bare så vidt begynt. Den pågår faktisk ennå, i sitt 27. år – det er ikke verst, bare det. Ellers er det en ganske rolig og avslappende sang som jeg har et godt forhold til.

Så har vi «Suser avgårde alle mann». Nok en herlig sang (de har mange av dem), som starter med å fortelle oss om det å komme hjem tidlig om morgenen etter en lang natt, om hvordan en by er som en egen verden, og hvordan vi bare farer gjennom livet i høy hastighet, og mang en gang har jeg selv vandret hjemover tidlig om morgenen og lengtet etter senga, mens jeg har sunget på denne sangen for meg selv. Siste spor på denne plata, er «Johnny Fredrik». En sang om hvordan alt det som før sjokkerte er vanlig, og ting som vi liker ikke lenger er som de var. Nok en gang kan jeg si «Grønn var min barndoms salat, nå er den brun og råtten». Føler det passer godt med teksten i denne sangen.

Neste skive ut er «Hjernen er alene» med en av mine absolutte favorittsanger gjennom tidene – som jeg for øvrig skrev om for et par uker siden – tittelsporet «Hjernen er alene». Men først ut er «Vår». Sangen jeg spiller hver 1. mars i et håp om å lokke frem våren fortere. Ikke at det ser ut som det hjelper, men det gjør seg godt i april når vårsola skinner inn vinduet og vannet drypper fra istappene på takrenna. Da kan jeg bare ligge der som en katt og merke at batteriene lades, sola varmer og jeg halvt messer og halvt synger «Vår, tra la la / Vår, tra la la / Vår, tra la la / Vår, tra la la / Vår, i år» om og om igjen til jeg føler at nok er nok og går og gjør noe annet. Så kommer spor nummer tre, «Sveve over byen», så vidt jeg vet en sang om selvmord. Og for en sang, dere. En skikkelig go’sang. Og den muntreste sangen om selvmord jeg har hørt. Helt på den andre siden av skalaen i forhold til Alf Prøysens «Lomnæsvisa», som for øvrig er en veldig fin sang og også handler om selvmord. Hele teksten på «Sveve over byen» er en sang svært mange kan relatere til en eller flere ganger i løpet av livet. Depresjoner har blitt vanligere og vanligere, og med det kanskje også selvmordstanker? «Så håpet jeg å se at mitt eget liv / Var uten særlig verdi / Og hvis det var så kunne jeg sveve og bli fri». Godt skrevet.

Neste sang er «Balladen om Kåre og Nelly», en lettere makaber ballade om en mann som er lei av maset til dama si, så han forgifter henne. Når han skal dumpe liket, blir han angrepet av måker og blir selv drept. En av måkene minner ham om hans egen far. Nå kunne jeg skrevet masse psykologisk svada her, men for en gangs skyld skal jeg holde meg for god for det, og heller be dere om bare å sette på denne fantastiske sangen. Len dere tilbake, lukk øynene og lytt i 3 minutter og 12 sekunder. Dra spesielt merke til saksofonsoloen, kanskje en av verdens råeste? Så har vi «Utkaster», en ganske rocka sang om en som kaster folk ut. Uansett hva som skjer rundt ham. «Bomber faller, priser stiger, men han er utkaster». Det være seg om de er russere, iranere, asylsøkere, pakistanere eller dansker med slåsshansker. Det er noen fantastiske rim i denne sangen. Og en underliggende politisk mening om norsk asylpolitikk. Med andre ord, ikke noe bedre i 1989 enn i 2013.

Så har vi tittelsporet. «Hjernen er alene». Jeg skrev om den 8. februar, og kan godt skrive det samme igjen. En helt fantastisk sang, som fungerer like godt på rølpefest som til stille tenking, alene, med eller uten et glass. Tittelsporet på albumet med samme navn fra 1989 (re-utgitt i deluxe-utgave i 2009, og live-opptak fra en konsert i Operaen samme år hvor albumet ble spilt i sin helhet, ble utgitt på CD / DVD / Blu-Ray under navnet «Hjernen er alene i Operaen» i 2010). Tønsbergbandet Seigmen har også covret låten, og deres versjon er minst like fantastisk som originalen, de er faktisk ganske vanskelige å sammenligne. Nærmeste man kommer må være den 11 minutter lange versjonen fra Operaen i 2009. Som med mange av de andre sangene på dette albumet, blant annet «Sveve over byen» og «Balladen om Kåre og Nelly», har også «Hjernen er alene» en mørk bakgrunn. Du hører det bare på melodien, for ikke å snakke om innholdet i teksten. «Jeg vil få meg vekk, men jeg tør ikke gå ut / Jeg vil ikke se, men jeg tør ikke la vær / Jeg hvisker hjelp, slev om jeg vet at ingen vil høre meg» og «Jeg roper hjelp, selv om jeg vet at ingen vil høre meg / Hjernen er alene.» er to steder i sangen hvor jeg kjenner gåsehuden tar meg, og gyset kryper opp langs ryggmargen før det fester seg i nakken. Det er en slags ekstase, litt god, og litt forferdelig. En makaber blanding, og en makaber opplevelse. Sangen skrev han for øvrig på hytta i Kjerringvik da han var 18 år, like etter at moren hans døde. De kjente og kjære omgivelsene ble skumle og ukjente for ham, og siden ingen andre kunne begripe det, kom han frem til at hjernen var alene.

Til slutt i denne spalten har vi «Den feite mannen». Man kan grunne og spekulere på om den feite mannen er en assosiasjon til staten, eller de som bestemmer. Lover og lover, bare du gjør noen endringer hist og her så skal du få det bra og kult og du blir rik, mektig og hva enn du vil, men så stikker han av og lar deg være igjen ensom og forandret. Du husker fortsatt hva han / de sa, mens du er glemt av ham / dem. Moralen i denne sangen er, ikke gjør noen endringer ved deg selv for andre og det du blir lovet. Gjør dem for deg selv og det du står for.

Det var alt for i dag, det blir mer av dette fantastiske bandet ved en senere anledning.