De svunne helligdager

Frem til 1770 hadde vi mange flere festdager her til lands, men det var før kong Christian VII ble lei av lediggang og laster.

Sankthansfeiring på Terna i 2006. Markus Ebbesen og Jens Lium (begge seks år) syntes det var artig med bål.  Foto: Marte Mona

Nyheter

Etter forordningen fra 20. oktober 1770, ble antallet helligdager i Norge og Danmark halvert, og de som forsvant var Helligtrekongersdag 6. januar, Kyndelsmesse 2. februar (for å feire at vinteren var halvgått), Maria budskapsdag 25. mars, tredje påskedag, tredje pinsedag, St. Hans’ dag 24. juni, Marias besøkelsesdag 2. juli, Mikkelsmess 29. september (tid for høstonn), Allehelgensdagen 1. november, og tredje juledag.

Etter reformen gjensto det elleve høytidsdager, og høytidene rundt november ble samlet i den bevegelige Allehelgensaften (første søndag i november).

Et utdrag fra forordningen lyder «Skiønt deres Anordning kan have havt et gudeligt Øiemerke, ere de dog mere blevne anvendte til Lediggang og Laster, end til sand Guds Dyrkelse; hvorfore det er bedre, at de efter andre Protestantiske Landes Exempel blive anvendte til Arbeide og nyttig Gierning».

Helligtrekongersdag var en kirkelig festdag og ble regnet som den tolvte dagen etter juledagen. Dette var dagen for de tre vise menn som ifølge Bibelen oppsøkte Jesus da han ble født. Dagen ble en kirkelig høytidsdag en gang på 300-tallet, da under navnet epifaniadagen, eller åpenbarelsesdagen. Dagen blir fortsatt feiret i den greske kirken, da som Jesu’ dåpsdag, og hans åpenbarelse for den hedenske verden.

Kyndelsmesse, eller Festen for Herrens fremstilling i tempelet er en katolsk og ortodoks minnedag som vi frem til 1770 også feiret her til lands. Den feires til minne om fremstillingen av Jesusbarnet i tempelet i Jerusalem førti dager etter fødselen, da etter jødisk tradisjon. Dette tilsvarer renselsesperioden moren måtte gjennom etter fødselen. I Norge var Kyndelsmesse en viktig festdag. Man spiste gjerne julemat og hadde flotte feiringer i kirkene. I folketradisjonen var det vanlig å se på barns adferd denne dagen, og lese varsler ut fra denne.

Maria budskapsdag, også kjent som Mariamesse, Maria bebudelse og Herrens bebudelse, har tradisjonelt vært en viktig merkedag i kirkeåret. Den markerer en hendelse omtalt i Lukasevangeliet, da erkeengelen Gabriel kom til jomfru Maria og bebudet Jesu fødsel. Etter festdagsreduksjonen ble dagen lagt permanent til femte søndag i fasten.

Sankthans, også kjent som jonsok og midtsommer, er en kirkelig høytid til minne om døperen Johannes’ fødsel. Dagen er oppkalt etter hans danske helgennavn, St. Hans. Aftenen 23. juni, sankthansaften, er vigiliefeiringen før festdagen for Johannes. Lukasevangeliet gir holdepunkt for at Johannes ble født rundt seks måneder før Jesus, og derfor er festdagen fastlagt til 24. juni. «Jonsok» kommer av jónsvaka, som er norrønt og betyr våkenatt for Jon.

Maria besøkelsesdag, også kjent som Fruedagen og Berggang, er en gammel festdag som ble feiret til minne om da jomfru Maria straks etter bebudelsen gikk fra Nazareth til Judea for å besøke sin slektning Elisabeth som da gikk svanger, og ble hos henne til sønnen døperen Johannes var født og omskåret. Dagen ble innført som helligdag sent i middelalderen, omkring år 1400.

Mikkelsmess, også kjent som St. Mikaelsfest, Mikaeli og buferdsdagen, er en religiøs høytidsdag til minne om erkeengelen Mikael. Dagen blir også markert som høsttakkefest. Selv etter at den ble fjernet som helligdag i 1770, ble den fortsatt feiret i Norge-Danmark i lang tid etterpå. Dette fordi de katolske tradisjoner satt godt, men også fordi datoen markerte en frist for innhøsting (høstonna) og innhenting av buskap. I før-middelalderen var dagen likestilt med jul, påske og midtsommer, og den som ikke brygget til Mikkelsmess, risikerte straff.

Allehelgensdagen var en helligdag til ære for alle helgener hvis navn ikke var kjent. Tradisjonen med å kle seg ut på halloween, som kommer av All Hallow’s Eve, og betyr Alle Helgens Aften, kan føres tilbake til den keltiske Samhain.

Tredje juledag var en helligdag som også ble kalt Evangelisten Johannes’ dag. Da ble det preket over Evangeliet etter Johannes, 21. kapittel, versene 19 – 25.