Tvunget til å nyte i stedet for å yte

Eks-flyktning Marie Amelie fortalte Bergmannskonferansen om vakuumlivet i asylmottak.

Maria Amelie ba oss se ressursene hos menneskene i dette bildet, i stedet for en masse med mennesker på flukt inn i Europa.  

Nyheter

Madina Salamova, betre kjent som Marie Amelie, var sist ut blant foredragsholderne på Bergmannskonferansen.

Det ble et foredrag til ettertanke.

Mer enn en masse

Hun startet og avsluttet foredraget med det samme bildet. Flyktninger som klamrer seg til livet i en ekstremt overfylt gummibåt i Middelhavet.

Marie Amelies budskap var at vi må se forbi massen av mennesker, og i stedet se at også blant flyktninger er det individer med ulike fortrinn og kompetanser. Men svært mange får aldri vist hva som bor i dem.

Levde i et vakuum

Hun startet foredraget sitt med å gi en leksjon i livet på asylmottak.

Det første faren hennes spurte om da de kom til mottaket på Nøtterøy, var:

«Når kan jeg jobbe? Hvor kan jeg jobbe?»

Men han fikk ikke jobbe, og 16 år gamle Maria Amelie fikk ikke gå på skole. I stedet ble det en tilværelse i et vakuum. De fikk ingen kunnskap om det norske samfunnet, og 16-åringen skjønte ingenting den dagen hun var ute og så et 17. maitog for første gang. Hun forsto ikke hvorfor alle var så fine. Ingen hadde fortalt dem om nasjonaldagen.

Tvangsnyting

– Sylvi Listhaug sier at man må yte før man kan nyte. Men hele systemet i mottak er lagt opp til tvangsnyting. Man får ikke yte, sa hun og fortalte hvor lang tid det tar før man får bidra i samfunnet.

– I nesten tre år må man sette livet sitt på vent. Man blir ødelagt av denne ventingen. Jeg ble selv deprimert da jeg bodde på mottak, sa Maria Amelie og oppfordret til en annerledes tenking:

Kompetanse

Hun etterlyste spørsmål til flyktningene om hva de kan bidra med, hvilken kompetanse de sitter på, hva de har jobbet med.

– Mange av dem kan være viktig for det lokale næringslivet. I Tyskland ser man på flyktninger som boost for økonomien. Man må aktivisere folk i mottak og starte integreringen allerede der.

Fellestrekk

Hun er selv et eksempel på en flyktning som i høyeste grad er blitt en ressurs for det norske samfunnet, og i foredraget sitt nevnte hun flere eksempler på innvandrere og flyktninger som har grunnlagt suksessrike virksomheter i sine nye hjemland.

– Det er en del fellestrekk mellom det å være gründer og det å være flyktning, sa hun og trakk fram utholdenhet som et eksempel.

– Har man gått hele veien fra Syria til Tyrkia, har du utholdenhet, sa hun og ba om at man så på mangfoldet som en ressurs. Hun pekte opp på avslutningsbildet – av den overfylte flyktningbåten.