Statens kartverk (vanligvis bare kalt Kartverket) er en norsk statlig forvaltningsbedrift under Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statens kartverk har vært etatens navn siden 1986 og er fortsatt det navnet som benyttes i offisielle sammenhenger, men fra mars 2012 er det kortformen Kartverket som brukes i kommunikasjon utad.
Kartverket sørger for at tidsriktig, stedfestet informasjon fra det offentlige finnes og er lett tilgjengelig for det norske samfunn til enhver tid, og er statens fagmyndighet innen kart, geodata og offentlig eiendomsinformasjon, samt landets viktigste tinglysingsmyndighet.
Kulturminner i Orkdal
8000 kart
På nettsidene har man siden 25. august 2014 kunnet finne mange slags kart, deriblant flere tusen historiske kart som går flere hundre år bak i tid. Lurer du for eksempel på hvordan Trondhjem så ut i 1658, finnes det kart for det. Eller hvordan Sør-Trøndelag (eller Søndre Trondhjems amt som det het i de tider) så ut i 1865, er det kart over det også. Og det er mange slags kart. Alt fra sirlig utformet, detaljfylte kart med gårder og grender, til det som kan se ut som hastig nedskriblede kart som viser topografien i området.
Var på størrelse med Stavanger
Det er også interessant å se hvordan visse steder man i dag kan ta for gitt, en gang har vært store nok til å bli nevnt på kart tre hundre år tilbake i tid. Som for eksempel Hongslo, som er et av få stedsnavn som har gått igjen siden de første kartene fra 1700-tallet, men som nå for mange kanskje er mest kjent for søppelfyllingen som lå der. Det samme gjelder Svorkmo, som var Trøndelags nest største tettsted i lang tid, på størrelse med Stavanger. Ikke lett å tro når man kommer dit i dag.
Fra Skogn og Budwig til …
Det er også interessant å se hvordan stedsnavnene har endret seg gjennom årene. Som Skogn, som man lett forbinder med Norske Skog og Nord-Trøndelag, men som i disse dager er mer kjent som Skaun. Eller Wiggen, som i disse dager heter Viggja. Eller de interessante skrivemåtene av Buvika og Trondhjem, for den saks skyld. Jeg skriver jo allerede Trondhjem, som ligger nært opp mot Trundhiem, som det visstnok het på 1600- og 1700-tallet, men kanskje jeg også burde begynne å skrive og si Budwig når jeg snakker om Buvika?
Noe annet som er interessant er at Råbygda ved Gjølme er et ganske nytt navn som må ha dukket opp en gang på midten av 1900-tallet, for selv kartene fra 1929 viser kun Gjølme som områdenavn, omkranset av gårder som Rove, Skjenald, Reitan m.fl. Kan få en til å spekulere på hvor historisk det egentlig er å kalle stedet for Råbygda.
Teknologi
Når man sitter her og ser på de gamle kartene, er det rart å tenke på hvordan de gamle karttegnerne gjorde det. Hvor mange fjell har de ikke besteget? Hvor mange skritt har de ikke gått? Og hvor mange skrive- og tegneredskap har de ikke slitt ut for å kunne få landet ned på papiret slik at folk flest kunne navigere seg rundt og gledes over at nettopp gården deres var betydningsfull nok til å bli tatt med?
Det var mildt sagt andre tider, i forhold til hvordan det gjøres i dag. Både oppmålingen av landet, og å få det ned på papiret som senere kunne trykkes opp og bli til kart for menigmann. Selv om kanskje ikke så mange representanter for Ola og Kari Nordmann hadde kart over nærområdet for noen hundre år siden, så skal vi likevel ikke mange år tilbake før det var helt vanlig for folk flest å ha en skuffe full av papirkart over landet og nærområdet, til bruk på tur, orientering, og mer.
Allemannseie
I disse dager, når «alle» har GPS og kart tilgjengelig på mobil, og satellitter i verdensrommet sørger for at hver minste, lille lort kan sees, er kart blitt et allemannseie, og du kan zoome deg inn på hytta på fjellet, eller små atoller i Stillehavet, uten at det koster deg verken energi eller penger, men samtidig har det fjernet litt av romantikken og mystikken rundt det hele.
Det er bare å dra opp «Carta Marina» av den svenske presten Olaus Magnus (fra 1539) i en nettleser, og du kan se hvordan karttegnere handterte det ukjente i de dager, og hvor mye mer spennende det fremstår, med havet fullt av monster og mytiske land.
Lenker til kartene fra kartverket.no brukt i denne saken:
«Søndre Trondhjems amt nr 85a: Kart over Søndre Trondhjems Amt: Sør-Trøndelag»
«Kartblad 103: Carte over det Budwigske Compagnie District: Sør-Trøndelag»
«Søndre Trondhjems amt nr 32: Kart over Ørkedals- og Guldalsfjordene: Sør-Trøndelag»