Den framifrå naturfotografen John Øystein Berg fra Berg på Snillfjord, har denne gangen hatt besøk fra den russiske taigaen. Det er sidensvanser han har festa til filmen denne gangen.

Sidensvansen er ofte å se om høsten og vinteren i Trøndelag.

Sidensvansen er umiskjennelig med sin fjærtopp på hodet, sine svarte strupe- og øyetegninger, og de gule markeringene på vinge og stjert. Undergumpen er rødbrun, og kroppsfjærene gråaktige med et rosa stenk.

I Norge hekker sidensvansen hovedsakelig i Øst-Finnmark, men spredte hekkefunn er gjort i Troms, Nordland, Oppland, og Hedmark, og den påtreffes helst om høsten og vinteren i Sør-Norge.

Hekkeområdet er gjerne gamle gran- og furuskogen med den lav som ligger i nærheten av fuktige områder, som torvmyrer. Utenfor hekkesesongen kan den påtreffes i de fleste habitat, men sees ofte i nærheten av eller beitende på bærbusker.

Sidensvansen er glad i frukt og bær, som er dietten dens om høsten og på vinteren.

Reiret bygges i skjul under en grein av skjegglav, strå og tynne bartrekvister. Den legger 5 – 6 egg fra slutten av mai, til slutten av juni. Eggene ruges i 14 – 15 døgn, og ungene forlater reiret etter ytterligere 14 – 15 dager.

Sidensvansen er en trekkfugl og overvintrer i Nord-Europa. På trekket østover raster den på frukt og bær, og tilgangen av denne føden bestemmer hvor langt sør den trekker.

I sommerhalvåret spiser sidensvansen hovedsakelig insekter som mygg, stankelbeinmygg, døgnfluer, og vårfluer. Frukt- og bærdietten starter om høsten, og det er i denne perioden vanlig å se sidensvansene i store flokker.