Traktoren hadde vært borte i 42 år. Så fikk Snorre en telefon...

Snorre Moe hadde brukt utallige timer på å skru på den røde traktoren. Så, i desember, vred han om tenningsnøkkelen for første gang...
Nyheter

En Massey Ferguson står og brummer på gårdsveien ved låven på Moe gård. Traktoren med 42 hestekrefter, og en toppfart på 29 km/t er rød i huden og bærer ikke veldig mye preg av sin voksne alder.

– Den er fin å kjøre med, og den fungerer fint, men - det er klart - vi har andre traktorer på gården som er mer effektive i det daglige arbeidet, sier Snorre Moe, som har vært delaktig i at 51-åringen har vendt hjem etter mange år i «utlendighet»

Jobbet på gården i 1968

Fra førersetet skuer Moe ut over kornåkeren på Nerjåen. Doningen fra 1968 brukes ikke under innhøstinga lenger, til dét har det kommet større og mer effektive maskiner, men den har jobbet hardt på gården før, noe «triptelleren» viser; den har gått 6 793 timer.

Snorre Moe og traktoren holder til på Nerjåren i Skaun kommune. 

– Jeg var liten da jeg hørte om den for første gang, det var vel mens jeg gikk på barneskolen. Da hadde vi ikke hatt den på mange herrens år. Bestefaren kjøpte den ny i 1968, og brukte den på gården. Da han investerte i en større traktor, ble denne solgt. En traktor var bare et hjelpemiddel på den tida.

Årene gikk og minnet om traktoren levde videre i beste velgående, ikke minst gjennom Snorres far.

– Den ble solgt i 1976, og den samme fyren har hatt traktoren hele denne tida. Den har stått på Kvål et sted. Pappa visste at den stod der, så han har alltid sagt at det hadde vært artig å kjøpe den tilbake.

Fant traktoren, men ikke eieren

Da Moe virkelig fattet interesse for traktor, for noen år siden, skulle returen til Moe gård endelig bli virkelighet. Men det var ikke gjort på én-to-tre-traktor.

Traktoren har gått 6 793 timer. 

– Det var da at vi begynte å snakke om å kjøpe tilbake den. Vi visste hvor den var, men fikk ikke kontakt med han som eide traktoren. Jeg søkte på registreringsnummeret, og kom frem til et hus ute i skogen. Vi kjørte og kikket, og fant traktoren stående inne i en garasje. Vi forsøkte å få tak i fyren, men det var aldri noen hjemme.

Saken ble liggende helt til i fjor høst. Da ringte telefonen.

– Det var onkelen min som ringte. Han hadde fått tips om at traktoren stod nede på Melhus videregående skole. Jeg måtte ned og se. Var det denne? Det var det, så vi forhørte oss litt, og fant ut hvem som hadde den. Og det var svogeren til han som eide den før. Grunnet til at vi ikke hadde fått tak i eieren, var fordi han var gått bort.

Massey-en ble solgt i 1976. 42 år etterpå kom den «hjem». 

Budrunde

– Vi spurte om han var villig til å selge den til oss. Han skulle tenke litt på det, og han sa at han ikke hadde bruk for den selv. Vi kom med et bud, men han takka nei til det første. Men vi ble enige om pris til slutt, med traktor og ei helt ny skuffe.

- Og den startet på første forsøk?

– Haha, nei. Traktoren gikk eller noe. Det var ikke sjans. Vi tauet den hjem, og så var bare å begynne å finne ut hva som feila den. Det var en del. Dieselpumpa ble sendt inn til overhaling, for det fikk vi ikke til selv. I tillegg manglet det en god del deler til motoren, så da var det bare å bestille nytt fra nettet. Vi holdt på en hel vinter med å få tak i deler. Og så ble det mer og mer skruing.

– Vi er ikke helt ferdig med å skru på den ennå heller. Det fins alltid ting å fikse på. Nå er det bremser som skal gjøres om, og så er det en lekkasje på kjølevæska.

Hjem for å bli

Etter utallige timer i garasjen, forøkte de å starte motoren for første gang.

– Det var vel i desember i fjor. Den starta som den var ny. Det er vanskelig å si hvor mange timer vi brukte, men vi skrudde på alt, også det elektriske. Jeg vet ikke hvor mange timer det ble, men det ble mange. Penger og timeantall har jeg ikke peiling på. Deler i seg selv er ganske billige, men når det blir så mange av dem, så blir det dyrt likevel. Men det var artig å endelig få liv i den igjen.

- Hva syntes faren din om at Massey-en endelig kom hjem?

– Jeg kan si det sånn at han var som en unge etter at vi fikk den tilbake. I høst har han vært her nesten hver dag og kjørt med traktoren. Han er glad i den. Det er bare for å kjøre ut på åkeren og se hvordan kornet er. Han vokste opp med den, og det var første traktoren han kjørte. Vi har det litt artig med den innimellom, men den er litt til nytte på gården også, til å frakte utstyr og litt småtterier.

– Nå har den kommet hjem, og her skal den bli. Nå er den ikke til salgs.