Mista nattesøvnen da han tok ut laget

— Jeg kunne helt sikkert ha tatt ut to like gode lag.

Kjell Singsdal har alltid vært lojal mot sine lokale lag.  Foto: John M. Myrhaug

Det er flere spillere som det er veldig synd ikke er med på mitt lag.

Kjell Singsdal
Nyheter

Mitt drømmelag:

Navn: Kjell Singsdal

Alder: 63

Bosted: Hellandsjøen

Yrke: Assisterende rektor og fagleder studiespesialisering ved Kyrksæterøra videregående skole

Klubber: Vårglimt, Nidar, Leka, Vårglimt/VIL (to perioder), Nardo, Hemne Ballklubb og KIL/Hemne

Drømmelaget (3-2-3-2): Bjørn Aa - Odd Arild Solberg, Erik Hoftun, Harry Inge Sagøy - Henry Sødahl, Hans Bonesrønning - Lars Olav Lund, Olav Magnus Stamnestrø, Arve Hofset - Rolf Hansen, John Halvard Lidal.

Reserver: Jarle Hagen (keeper), Ole J. Singsdal (bror, ikke nevø), Ståle Vaag, John Folde Engdal, Bjørnar Olsen.


Kjell Singsdal debuterte på Vårglimts A-lag i 1973, 16 år gammel. Han spilte sin siste sesong som KIL/Hemne-spiller i 1989. Da hadde han vært med på tre fotballfusjoner i Hemne; da Vårglimt ble til Vårglimt/VIL, deretter Hemne Ballklubb og til slutt da Hemne Ballklubb og KIL ble til KIL/Hemne i 1988.


 

Når han nå, over 30 år etter den aktive karrieren, blir utfordret til å ta ut sitt drømmelag, strømmer fotballminnene på.

— Det skal være sikkert.

— Var det vanskelig?

— Ja, jeg fikk jo et par dagers forvarsel, og den natta sov jeg i 4 timer og 27 minutter! Normalt sover jeg vel 7 timer. Jeg har ei «klokke» som måler hvor lenge jeg sover, så jeg så det på den. Men det var altså mye hodebry, og jeg kunne helt sikkert ha tatt ut to jevngode lag. Det er flere spillere som det er veldig synd ikke er med på mitt lag, sier Singsdal.

Hemne Ballklubb, en gang på begynnelsen av 80-tallet. Bak, fra venstre: Oppmann Ole J. Singsdal, Ragnvald Hansen, Johan Aae, Knut Ove Hellandsjø, Kjell Singsdal, Nils Olav Solberg, Roar Solberg, Odd Harry Kvernstad, Harald Kårøy, Bjørn Karlsen. Foran: Arve Hofset, Helge Glomstad, Harry Sagøy, Bjørn Aae, Jostein Dromnes, Odd Arild Solberg, Gunnar Vaag.  Foto: Privat

 

Stolte representanter

Tre spillere som han utvilsomt ville ha tatt ut er tre tidligere KIL-spillere; Ola J. Sødahl, Geir Dyrnes og Arild Gundersen. Årsaken til at de ikke er med, er enkel: Den som plukker ut laget skal kun velge spillere han/hun selv har spilt sammen med.

— Nå må det sies at jeg spilte en veldig kort periode sammen med Geir i 1988, men jeg følte ikke det var lenge nok, sier Singsdal.

— Når du sier 1988, er det åtte spillere med; sju på førsteelleveren og én på benken. Dette er et lag som du har et nært forhold til?

— Ja, dette var jo den første sesongen med KIL/Hemne da vi også rykket opp, og det er naturlig å ta ut flere spillere fra dette laget. Det er også en spesiell sesong i og med at jeg var en av dem som ivret veldig etter at KIL og Hemne Ballklubb skulle slå seg sammen. Det var jo litt delte meninger om det var riktig.


 

— Hva var det med dette laget?

— Jeg tror alle var stolte over å representere kommunen, og vi følte vel også at vi var ganske gode vi som ble tatt ut på laget. Vi ble jo i realiteten redusert fra 22 spillere i 1987 til 11 i 1988.

To av heltene

Men Kjell Singsdal har også tatt ut spillere han spilte sammen med tidlig i karrieren. Og det er spesielt én han vil trekke fram.

— Rolf Hansen, som dessverre er gått bort, er nok den beste spilleren Hemne har fostret ved siden av Erik Hoftun. Rolf var spiss, storscorer og lynrask. Jeg er overbevist om at vi hadde hatt to spillere fra Hemne på Rosenborg om Rolf hadde vært like gammel som Erik.

Rolf Hansen er, som vi skjønner, en av Kjells store forbilder. En annen han så opp til er sin eldre bror Ole J. Singsdal, som i dag har en rolle som frivillig og daglig leder i KIL/Hemne.

— Ole var en stoppertype som Erik Hoftun. Kanskje var han enda bedre i lufta enn Erik, men ikke så god til å bryte foran og lese spillet.

Scoret seiersmålet

Kjell husker selvsagt sin egen debut som seniorspiller da han var bare 16 år, men skal han plukke ut den enkeltkampen han husker best, havner han igjen i 1988.

— Det må bli vårkampen mot Nardo i Ånesøyan foran fulle tribuner. Nardo, med blant andre Roar Stokke og «min» keeper Bjørn Aa på laget, hadde taket på oss og ledet 2-0. De hadde også en straffe som gikk via begge stengene bak keeper Ole Reksen og ut. Men vi snudde kampen og vant 3-2. Det var da vi virkelig begynte å få trua på at vi kunne greie opprykket, noe vi altså gjorde, sier Kjell Singsdal, som med sin berømte og beryktede venstrefot scoret seiersmålet da han satte et frispark direkte i mål fra langt hold.


 

À la Gordon Banks

Kjell Singsdal spilte fotball i ei tid da det ikke var automatikk i at talentfulle spillere ble plukket opp av topplag da de var 18 år gamle. Men han er overbevist om at flere på hans drømmelag kunne gjort det bra i høyere divisjoner.

— Nevnte Erik Hoftun ble jo en toppspiller. I tillegg tror jeg både Lars Olav Lund og keeper Jarle Hagen, også han dessverre borte, ville hatt store sjanser på høyere nivå. Lars Olav var driblefanten, som gjerne tok en «ekstrarunde» med motspilleren, mens Jarle var særdeles reaksjonssterk og uredd. Jeg husker ei redning han hadde i en kamp i Rindal for mange år siden. Den var på nivå med Gordon Banks' redning fra Pelé i VM i 1970!

Hjemmekjær

— Hadde du ambisjoner selv?

— Jeg tror kanskje jeg hadde hatt muligheten til å spille på et høyere nivå, men jeg er en hjemmekjær type som har vært lojal mot mine lokale lag i alle år.