Målmaskina som løp fra alle

Rekorden for én sesong er 28 mål på 12 kamper.

For én gangs skyld for seint! Tora i aksjon mot Melhus tidlig i karrieren.  Foto: Privat

I løpet av karrieren har jeg ikke scoret et eneste mål med hodet.

Tora Vaagan Hofset
Nyheter

Navn: Tora Vaagan Hofset

Alder: 52

Bosted: Staurset i Heim

Yrke: Prosjektleder i Heim Næringsforening og tillitsvalgt for Utdanningsforbundet i Heim

Klubber: Vårglimt/VIL, Hemne Ballklubb og KIL/Hemne

Drømmelaget (4-3-3): Kari Vaagan - Randi Vaagan, Hjørdis Strand, Helen Haugen, May-Britt Størset - Astrid Øyan, Birgitte Volden Snekvik, Ann Turid «Tuppo» Hansen - Anne Hansen, Ann Kristin Hagen, Ingrid Aa-Selmer.

Reserver: Marit Engdal (keeper), Kristin Ness, Tove Bakken Trettøy, Sol Ramsauer, May Helen Valstrand (Stamnestrø).


Tora Vaagan Hofset var alle forsvareres maretitt på 80- og delvis 90-tallet. Den lynraske spissen gikk sjelden av banen uten å score minst ett mål.

Under rekordsesongen 1987, den som stadig vekk dukker opp i minnet, ble det 28 mål på 12 kamper. I kun én kamp ble det ikke scoring - mot erkerivalen KIL. Det ble til gjengjeld sju mot Lensvik...

I dag er Tora like ivrig på tribunen som hun var på banen i storhetstida.  Foto: John M. Myrhaug

— 87-sesongen var helt spesiell. Vi hadde et godt lag, det var et unikt samhold spillerne imellom, det var spilleglede og entusiasme, og vi drev hverandre framover, sier Tora Vaagan Hofset.

Null mål med hodet

Etter debuten i 1983 har hun ført fotballdagbok for hele 80-tallet. Derfor har hun også stålkontroll på denne første kampen: 6. mai dette året tapte Vårglimt/VIL 6-1 borte mot Melhus. «På grusbane» står det med uthevet skrift i notatene. Og selvsagt var det Tora som scoret målet.

I perioden 1983 til 87 spilte hun 65 kamper og scoret 83 mål. Men så har hun ikke rukket å sjekke statistikken for de påfølgende sesongene fram til slutten i 1993 - og en come back-sesong da hun var 35 i 2002.

Én ting vet hun med stor sikkerhet:

— I løpet av karrieren har jeg ikke scoret et eneste mål med hodet, til tross for at jeg er ganske høy og selv føler jeg hadde god spenst. Jeg har heller aldri skaffet noen av mine lag straffespark, jeg var visst fast bestemt på å holde meg på beina uansett, forteller hun.

Tora Vaagan Hofset har tatt godt vare på «fotballuniformene» fra tida i både Hemne Ballklubb og KIL/Hemne.  Foto: John M. Myrhaug

Har spilt på 11 plasser

For det var i beina hun hadde det. Spesielt i starten, da taktikk ikke var det uttrykket som dominerte damefotballen, var hovedregelen å slå langt.

— Ja, det var hovedtaktikken. Ofte sto også motstanderens forsvar høyt, og da fikk jeg baller å løpe på. Og jeg løp jo fra dem, og jeg likte også å runde keeper og nærmest løpe ballen i mål, minnes hun.

Hun er kjent som superspissen, men faktum er at hun var riktig så fleksibel. I nesten hele 1985-sesongen, for eksempel, sto hun i mål. Årsaken var at to leddbånd røk i den siste kampen sesongen før og hun ikke kunne spille ute. Hun er også kåret til Årets spiller, blant annet med begrunnelsen at hun har spilt på samtlige plasser på laget.

Ble «kjøpt hjem»

Hun kom aldri høyere enn til 3. divisjon, men i Hemne Ballklubb-tida hadde laget ambisjoner om opprykk.

— Dette var i 1987, som sammen med 90-sesongen er den jeg husker best, og vi hadde et seriøst mål om opprykk. Men så ble det sammenslåing til KIL/Hemne, og dessverre lyktes ikke damefotballen like godt som på herresiden, og vi endte fjerde sist det første året, sier Tora Vaagan Hofset.

I den stadig tilbakevendende 87-sesongen, studerte hun på Rena, og - både for å understreke satsinga og hvor viktig Tora var for laget - betalte klubben togbillett for at hun skulle komme hjem og spille.

Raske gener

Laget hun har tatt ut som sitt drømmelag, bærer også mye preg av tida i Vårglimt/VIL og Hemne Ballklubb. Dette kunne vært ei lagoppstilling fra en hvilken som helst kamp disse åra.

— Ja, jeg har i hovedsak plukket spillere fra den tida.

I dag er hun fotballmamma; to av de tre døtrene spiller fotball - Solfrid på Rosenborg (Trondheims-Ørn), mens den tredje kutta ut fotballen i tenåra.

Og når ektemannen/pappa'n Arve Hofset også var en særdeles talentfull spiller - også han lynrask - «må» nødvendigvis miksen bli fotballbarn.

— Vi har nok noen gener alle sammen, både om å løpe fort og et godt utviklet konkurranseinstinkt, ler Tora Vaagan Hofset.

Roser Øivind

— Hvem har betydd mest for deg som fotballspiller?

— Jeg vil si Øivind Belsvik. Han var damefotballens far fra tida i Vårglimt/VIL. Øivind hadde «ormtru» på oss jentene, og det er hans skyld at jeg etter hvert ble en veldig ivrig fotballspiller. Han maste veldig på meg at jeg skulle starte med fotball. Han var med på å legge grunnlaget for damefotballen, og jeg føler at jeg ha vært med på noe historisk i fotballkarrieren gjennom disse åra.

Se også disse drømmelaget til disse:

Nikki Konstad:


Kjetil Steen:


Gøran Aakerholm:


Kjell Singsdal:


Anita Slupyhaug Kjerstad:


Magne Kirkholt:


Kjersti Dalum Sødahl:


Brage Meistad:


Arild Gundersen: