Men hvorfor ble han ikke like god? Det spørsmålet skal fannremsbyggen selv få svare på senere.
Men først en oppsummering av karrieren som startet i moderklubben Orkdal som seksåring.
Kjetil var enkelt forklart et fotballtalent. Han herjet med jevnaldrende og fikk tidlig spille sammen med de som var både ett og to år eldre.
– Jeg hadde gode basisferdigheter, var veldig rask og hadde god taktisk forståelse av spillet, sier han og blar i utklippsboka som søstera ordnet til 18-årsdagen hans.
A-lagsdebut som 16-åring
Allerede som 16-åring i 1996 debuterte han for moderklubben Orkdal. I 2.divisjonskampen mot Rosenborg 2 spilte han sideback. Oppgaven var å passe på stjerneskuddet og ex-Orkdal-spiller Vegard Heggem.
I lokalavisa etter kampen som endte med tap 1-2 stod det: «Kjetil temmet Vegard».
– Jeg hadde nok den evnen at jeg tok et nytt nivå raskt. Det gikk lett for meg. Ting fløt av seg selv, sier han.
Godt kull
Steen påpeker at han spilte mye fotball i unge år, spesielt på løkka Voldsminde ved Felleskjøpet på Fannrem. Talentet førte ham også inn på aldersbestemte landslag.
Han fikk til sammen sju kamper med flagget på brystet på U16- og U17-nivå. Her spilte ham kamper og var på samlinger med senere storspillere som John Carew, John Arne Riise og Magne Hoseth.
– Nesten halvparten av dem jeg møtte der fikk A-landskamper også. Det må ha vært et veldig godt kull, sier Steen.
Visekaptein
Den tidligere Molde-strategen Magne Hoseth var kaptein på ungdomslandslaget. Kjetil var på et tidspunkt visekaptein. Venstresida bestod av Kjetil på venstre back, Hoseth på venstre midtbane og Riise som venstreving.
– Jeg husker hvor proffe Hoseth og Riise var. De var allerede da nøye på restitusjon, hvile og kosthold. De hadde en annen innstilling enn mange av oss andre. Hoseth var rett og slett veldig god, Riise var et treningsprodukt, sier 35-åringen, som i dag bor på Fannrem med samboer Kristin Sognli og sønnen Thomas (7 mnd.).
Sykdom
Foran ei U18-turnering i Slovakia måtte Kjetil melde landslagsforfall i siste liten. Årsak: Sykdom.
Det viste seg å være kyssesyke. Det ble starten på slutten på landslagskarrieren. Og kanskje også en potensiell videre karriere i toppfotballen.
Så tilbake til spørsmålet: Hvorfor ble han ikke like god som Hoseth og Riise?
– Jeg gikk ned ti kilo og brukte ett år på å bli frisk. Jeg hørte aldri noe mer fra landslaget etterpå, sier han.
Taklet ikke motgangen
Men: I tillegg til sykdom, innser Kjetil at han ikke var flink nok da motgangen kom. Likevel var han såpass god at Byåsen (1.divisjon) ville ha spilleren, som nå spilte på samarbeidslaget Orkla FK (samarbeid mellom Orkdal og Orkanger).
– Jeg trodde at Byåsen og 1.divisjon var et steg mot Tippeligaen. Men så ble det hyppige trenerskifter i klubben, og jeg røk «ut i kulda» og fikk lite spilletid, forteller han.
Fannremsbyggen mistet motivasjonen og gikk tilbake til Orkla FK etter halvannen sesong. Motgang nummer to var et faktum.
– Jeg håndterte det dårlig. Jeg ga opp og møtte på trening for å bli trent i stedet for å trene, jeg gjorde i hvert fall ikke mer enn nødvendig, sier han.
Manglet treningstalent
– Angrer du på at du ikke tok tak i deg selv og trente mer?
– Ja, det er hovedårsaken til at jeg ikke kom lenger. Jeg trente bra før kyssesyken. Fotballtalentet var der hele tida, men ikke treningstalentet. Alt gikk lett, men da motgangen kom, stoppet det hos meg, medgir han.
– Hender det at du tenker på dette i dag; hvor kunne du vært med litt mer disiplin?
– Ja, det gjør jeg. Det måtte vært mulig å få prøvd seg i Tippeligaen. Nils Arne Eggen tok meg med på Rosenborg-treninger da flere RBK-spillere var på landslagsoppdrag. Jeg tok det nivået greit som 16- og 17-åring, svarer han.
– Motgangen kommer
– Har du noen gode råd til unge spillere som kanskje vil oppleve det samme som deg i ung alder?
– Det må være ikke å lure seg selv. Ikke gi opp. Motgang må du jobbe deg gjennom, for den kommer uansett. Og det er da du må være villig til å ofre det som skal til for å komme videre. Når du har prøvd alt, kan du i hvert fall si at du har forsøkt. Det kan ikke jeg, og det irriterer meg, poengterer det tidligere fotballtalentet, som etter hjemturen til Orkla i kjølvannet av «Byåsen-eventyret» har vært innom klubbene KIL/Hemne, Buvik, Glimt og Orkanger.
I Riise-bryllup
– Har du kontakt med noen tidligere landslagsspillere i dag?
– Jeg hadde kontakt med John Arne Riise inntil det skjedde så mye «rart» i livet hans. Jeg var forresten i det første bryllupet hans som ble feiret i Ålesund, smiler mannen, som i dag jobber som prosjektleder i familiebedriften Orkdal Installasjon på Orkanger.
Det var daværende Orkdal-trener Bjørn Sletvold som ga Kjetil Steen A-lagsdebuten for moderklubben i 1996. Han husker stortalentet veldig godt.
– Kjetil var jo et unikt talent. Men det som skilte han fra de som tok steget, tror jeg kan ha hatt med innstilling å gjøre. Han kom jo veldig lett til det på grunn av talentet, men holdningene var kanskje ikke gode nok, sier han.
«Hadde noe»
– Hvordan vil du beskrive ham som spiller, slik du husker det?
– Han hadde først og fremst veldig gode basisferdigheter, i tillegg til blikk forspillet. Han hadde også bra tempo, sier Sletvold.
– Hadde Kjetil potensial til å bli en Tippeliga-spiller?
– Det er det ingen tvil om! Jeg så jo ham en gang på RBK-trening, da jeg tilfeldigvis var innom Brakka på Lerkendal. Da var han 16-17 år, og han gjorde seg ikke bort på den treninga. Kjetil «hadde noe» sier hans tidligere fotballtrener.
Indre drivkraftmotiv
Det bekrefter sambygding og trenerlegenden Nils Arne Eggen.
– Kjetil var et stortalent! Han hadde et veldig godt blikk, var fotrapp og utviklet tidlig god basisteknikk. I tillegg var han veldig ivrig.
– Men hvorfor stoppet utviklinga?
– Jeg kjenner ham ikke så godt at jeg vet eksakt hvorfor. Men skal du bli toppidrettsutøver, må du ha et indre drivkraftmotiv. Det e æ som ha laga det begrepet, poengterer Eggen.
– Dyrkes for mye
Enkelt forklart er et «indre drivkraftmotiv» lyst, vilje i tillegg evnen til å tåle mye trening.
– Det er nettopp her det stopper opp for mange. Mange unge talent dyrkes for mye. De er ferdige som fotballspillere som 13-åring. Du kan utvikle deg selv om du er 16,17 og 18 år, påpeker Eggen og antyder med det at tålmodighet i treningsarbeidet lønner seg.
– Kunne Kjetil blitt en Tippeligaspiller?
– Helt klart! Men da måtte han ha forent basisferdighetene med en bedre fysikk, svarer 73-åringen.
Kreftsvulst knuste guttedrømmen
Fotballkarrieren ødelagt av fylletur