Se Hellands «skryteliste»

Kun Nils Arne Eggen har trent flere toppspillere enn Ole Johan Helland i vårt dalføre.

Ole Johan Helland har trent mange unge spillere som senere ble toppspillere. Han er også far til RBK-stjerna Pål André Helland. Alle foto: Jan Are Melgård 

Nyheter

Ole Johan Helland har vært fotballtrener i en mannsalder. Han har en kraftig stemme, er høylydt og sier det han mener. Og han får ofte resultater.

– Jeg har flere år som fotballtrener for aldersbestemte lag enn for seniorlag, sier 50-åringen, som bor på Kyrksæterøra.

«Alle» vet hvem Helland er i fotballmiljøet i dalføret vårt og omegn. Han har aldri vært anonym denne karen. Men akkurat nå leder sønnen Pål André på faren når det gjelder kjendisstatus. 25-åringen er for tida RBKs mest profilerte spiller.

Gashi og Singsdal

Det mange imidlertid ikke vet, er at Helland har trent mange unge fotballspillere i hjembygda opp gjennom åra, som senere ble toppspillere i Norge (se egen liste).


Tippeligaen

Erik Hoftun, Rosenborg

Ole Johan Singsdal, Rosenborg

Ardian Gashi, Molde, Vålerenga, Brann, Odd, Helsingborg

Vegard Forren, Molde

Magnus Stamnestrø, Molde, Sogndal

Pål André Helland, Rosenborg, Hødd

Ørjan Valstrand, Molde

1. divisjon

Asgeir Snekvik, Kristiansund, Ranheim

Terje Flø. Clausenengen

Ivar Johnny Espeseth, Clausenengen

Toppserien, kvinner

Marne Snekvik, Kattem

Birgitte Hauge, Kattem


– Hvor stor del av æren har du for at disse har nådd toppen?

– Det er litt forskjellig. Pål André har jeg hatt mye med å gjøre så klart. Det samme med Ole Johan Singsdal. Sistnevnte kjørte jeg hit og dit da jeg var trener for sone- og kretslag der han var med, svarer han og fortsetter: – Ardian Gashi har jeg vært med og påvirket. Og det var jeg som omskolerte Erik Hoftun og Vegard Forren fra henholdsvis midtbane- og kantspiller til midtstoppere. På den plassen ble de jo ikke så verst, sier han.

Beinbrudd og kyssesyke

Helland er i dag trener for Meldals A-lag i 4.divisjon på andre sesongen. Det er i KIL/Hemne han selvfølgelig har flest år i trenergjerningen. Men han har også hatt trenerjobber i Kyrksæterøra IL (før sammenslåing i 1988), Vinjeøra, Frøya og damelaget Kattem i Toppserien. I tillegg flere år på aldersbestemte sone- og kretslag.

– Hva med egen spillerbakgrunn?

– Jeg startet i Kyrksæterøra IL som småguttespiller i 1978. Jeg var med på kretslagssamlinger, men brakk foten før siste uttakssamling. Jeg fikk også kyssesyke som 19-åring, noe som holdt meg borte fra fotballen et helt år, forteller han.

Har to A-kamper

– Så det ble aldri A-kamper på deg?

– Jo, jeg har to kamper for KIL/Hemne i 3.divisjon. Begge gangene var jeg opprinnelig trener, men vi manglet folk, forklarer han og legger til at han var 35 år den gangen.

– Du satte deg sikkert ikke inn som en løpsvillig indreløper?

– Jeg var target spiss. Jeg klarte aldri å score, men skjøt i treverket mot Kvik på bortebane. Den andre kampen var borte mot Rissa, humrer han.

– Det går også gjetord om da du entret banen i Rennebu en gang, i en litt for trang drakt?

– Ja, det stemmer. Faren til Jo Sondre Aas (ex-RBK, Ranheim) ropte over hele banen da jeg kom inn om jeg hadde mala på meg drakta, humrer Helland, som jobber som vaktmester ved Sodin skole i Hemne.

Hurtig midtstopper

I samme åndedrag forteller han at han selv ikke er KIL/Hemnes eldste debutant på A-laget. Det er nemlig John Ole Spjøtvold.

– Hvilken type spiller var du selv? Jeg ser for meg en «råddåspiller» med mange taklinger og like mange kort?

– Nei, nei, nei! Arild Forren (far til Vegard) var en sånn type du her beskriver. Han fikk jo bare kort. Jeg var en hurtig midtstopper med veldig gode sklitaklingsferdigheter, sier han.

Forbilde: Eggen og Wenger

– Hvordan vil du beskrive deg selv som trener?

– Jeg er engasjert og veldig opptatt av at spillerne skal tenke selv. Altfor mange trenere legger opp til at de skal fortelle alt hva spillerne skal gjøre ute på banen. 50 prosent av det som skjer der ute må være gjenkjennbart for spillerne, den andre halvparten må de klare å tenke ut selv.

– Hvilken fotballfilosofi har du? Og har du noen forbilder blant trenere?

– Hovedsakelig er det Nils Arne Eggen og hans 4-3-3- system med fokus på angrep. I tillegg er jeg imponert over Arsenal-manager Arsene Wenger. Han har gjort en fantastisk jobb over lang tid, sier mannen, som er Arsenal-supporter på sin hals.

Utfordringer

– Hvordan har din sønn blitt så god?

– Pål André har alltid hatt en egen drive. Samtidig har han spilt med eldre spillere hele tida. Han har alltid vært god sammenlignet med sine jevnaldrende, derfor måtte jeg hele tida gi han nye utfordringer.

– Som hva da?

– Det kunne være at han ikke fikk lov til å bruke venstrefoten (godfoten), men bare høyre. Det gjorde at han utviklet en god høyrefot også. Faktisk skyter han hardere med høyre enn hva Vegard Forren gjør med venstre. I tillegg spurte jeg og mora hans aldri hvor mange mål han scoret, men hvor mange målgivende pasninger han hadde. Dette skjønte han fort, plasserte jenta på laget ved stanga, driblet alle og sentret til henne som puttet ballen i mål. Hun kunne jo score ni mål i samme kamp. Men på denne måten utviklet Pål relasjonelle ferdigheter, husker hemnværingen.

Fotballfri fra barnehagen

– Har du en god historie om Pål André fra da han var liten?

– Han hang sammen med Vegard Forren, Asgeir Snekvik og Erik Nydal hele tida. Men dette er fra da han gikk sisteåret i barnehagen. Asgeir er to år eldre og gikk i 2.klasse. De hadde fri én dag i uka, og da stod Asgeir alene i timevis på grusbanen ved barnehagen og dunket, mens Pål stod innenfor barnehagegjerdet. Da fikk jeg til en ordning, slik at på fridagen til Asgeir, fikk Pål fri i barnehagen etter lunsj for å spille fotball. Dermed ble det heller ikke så kjedelig for Asgeir, ler Helland.

Fysikk er viktig

– Hva må til for å bli skikkelig god? Og er det for mye «latmark» blant den oppvoksende generasjonen av fotballspillere?

– Til det siste spørsmålet er svaret ja. Mange forstår ikke hvilke fysiske krav som kreves for å nå toppen. Veldig mange sliter med denne biten; trening, kosthold, hvile. Som trener har jeg alltid sverget til mye spill med få spillere på hvert lag; én mot én, to mot to, tre mot tre og fire mot fire. I Norge er vi altfor dårlig på å forsvare oss én mot én. Det er også for få som kan passere folk. Ved å trene med få spillere på hvert lag, havner man hele tida i slike situasjoner. Da blir man ofte god i 11-fotball også, poengterer han.

Kutte røyken

– Trener du noe selv?

– Altfor lite. Det blir kun litt gåing.

– Så pulsen din er aldri over 100?

– Jo, når jeg ser fotballkamper. Og nå har jeg også fått meg ny dame, ler han.

– Når skal du kutte ut røyken?

– Målet er i løpet av 2015?

– Hvorfor går du i shorts og sandaler over halve året?

– Jeg er generelt jævlig varm. Og sandalene er fordi jeg plages med stortånegler. Det er kun sandaler og vernesko som passer meg. Men antrekket har også blitt litt image, innrømmer Helland.

Gode trenere

– Hvorfor lykkes KIL/Hemne med å få fram så mange gode spillere?

– Banen er åpen, det er lov å trene. Klubben har ofte hatt gode trenere, og det er lite annet å finne på i Hemne enn å spille fotball. I tillegg er det nok enklere å lykkes for flere når én har tatt steget. Det viser at det er mulig. Når Pål er hjemme i Hemne, kan han hive seg med på ei trening. Det er stor stas for de yngre spillerne, samtidig ser de hva som må til for å nå toppen.

Comeback i KIL/Hemne?

– Hvilke KIL/Hemne-spillere fikk ikke ut potensialet sitt?

– Espen Sødahl, Lars Ole Hageskal, Leif Zahl og Bjørn Kyrre Johansen. Sistnevnte var bedre enn Erik Hoftun da de var jevngamle.

– Hvem er det største talentet du noen gang har trent?

– Det må bli Pål André eller Espen Sødahl. Dessverre ble ikke Espen en typisk 24-timersutøver, svarer Helland.

– Blir du KIL/Hemne-trener noen gang igjen?

– Ja! På et eller annet nivå, tror jeg det.