Våren 1945 oppsto det søt musikk mellom en polsk krigsfange og ei gymnasjente fra Rennebu. Polakken het Czeslaw Garbarek. To år senere ble paret foreldre til det som skulle bli en av verdens mest anerkjente saksofonister.

I går kveld gikk han på scenen under Trondheim jazzfest, på det som er en av de mest eksklusive konsertene under festivalen. Jan Garbarek regnes nemlig som Europas største stjerne innenfor jazzen i dag.

Historien om saksofonikonet starter fredsvåren 1945, da foreldrene hans møtte hverandre.

Det var ikke uvanlig med litt småflørting mellom norske jenter og krigsfangene som satt internert ulike steder i Orkdal. Men for de aller fleste ble det kun med flørten. Med freden kom også avskjeden.

Slik ble det ikke for Kari Nordbø fra «Håmmåra» i Rennebu. Ungjenta var elev ved Orkdal landsgymnas. Tyskerne hadde tatt over bygningsmassen på Follo, og undervisningen var derfor flytta ned til Orkanger barneskole.

I nærheten var det flere fangeleirer, og i den ene var det en del polske krigsfanger. Av og til sto Kari utenfor gjerdet og kikket på fangene, og det var én av dem hun likte spesielt godt. Til en av de andre som sto der, en kar fra Selbu, pekte hun og sa:

«Han der skal bli mannen min.»

Mannen hun så, var Czeslaw Garbarek. Han var 19 år da tyskerne invaderte Polen i 1939. Den unge mannen hadde rukket å begynne på medisinstudiet da han – i likhet med mange andre polakker – ble arrestert på åpen gate av tyskerne.

Etter å ha vært tvangsarbeider både ved østfronten og i Berlin, ble han senere i krigen sendt til Norge.

– På et tidspunkt ble han sammen med andre av sine landsmenn transportert til Norge. Først til Oslo på fangetransportskipet Donau, deretter videre nordover til Rognan i Nordland, forteller sønnen Jan Garbarek i en epost til ST.

Czeslaw Garbarek ble sendt for å arbeide på det som fikk navnet Blodveien i Nordland. Høsten 1944 kom han til arbeidsleiren på Svorkmo.

Her gikk de polske fangene forholdsvis fritt, og hadde nær kontakt med lokalbefolkningen. Hallvard Morken har i «Årbok for Orkdal 2007» omtalt noen av disse fangene som «Holt-polakkene» i og med at de ofte var på besøk på gården Holte. Fangene var innkvartert på forsamlingshuset Solvoll og i det gamle kommunehuset.

Helt mot slutten av krigen ble Garbarek flyttet til en av leirene på Orkanger, og det var her han kom i kontakt med rennebujenta Kari.

Og Kari fikk det som hun ville:

Czeslaw ble mannen hennes. Paret giftet seg den 10. januar 1946, og året etter fikk de sønnen Jan.

Oppi Hemneveien bor ei 93 år gammel kvinne i det som på 1800-tallet var en prestegård. Aslaug Risli er Jan Garbareks tante. Det var søstera hennes, Kari, som våren 1945 falt for den stramme polakken.

Nå er både Kari og Czeslaw borte, men Jan holder kontakten med tanta si. I fjor var han innom henne i forbindelse med at han holdt på med litt slektsgransking, og til sommeren skal han komme tilbake.

Aslaug, som selv er svært glad i sang og musikk, har fulgt nevøens karriere fra han var tenåring. Hun har vært på en rekke konserter, men gårsdagens konsert i Trondheim så hun seg ikke noen råd for å få med seg. Kroppen er blitt for skral.

Hun har mange minner om søster Karis lille familie. Men det er et stort, sort hull i historien:

– Czek, som vi kalte ham, ville aldri snakke om det som skjedde under krigen. Og det er ikke så rart. Han opplevde mye vondt før han kom til Norge, og likedan mens han var nordafor. Men på Svorkmo og i Orkdal hadde han det bra. I alle fall i forhold til hvordan han hadde hatt det.