Svorkmo/NOI inn til rekord

TRONDHEIM: Han tok ut de aller siste kreftene inn til mål, og etterpå kunne Tore Kringstad Blokkum og Svorkmo/NOI juble over tidenes beste plassering i St. Olavsloppet.

Henrik Grøseth løp en sterk sisteetappe for Rindals-Troll. Her i følge med lagkamerater inn mot mål. 

Nyheter

Svorkmo/NOI ble til slutt nummer fire sammenlagt i mosjonsklassen etter å ha brukt totalt 20 timer, 49 minutter og 58 sekunder på den fire dager lange stafetten fra Østersund til Trondheim. Dermed slo svorkmolaget rekorden sin fra i fjor, da de ble nummer fem.

- Kjempebra. Og spesielt artig ettersom vi er flere løpere fra Svorkmo på laget enn tidligere, sa Ove Erik Tronvoll til ST etter innkomsten på Torvet.

Debuterte

Tore Kringstad Blokkum fikk æren av å løpe sisteetappen, og selv om det ble tungt på slutten, så synes han de fire kilometerne gikk bra.

- Jeg har løpt tre etapper under årets lopp, og synes det var ekstra artig å få løpe sisteetappen, sa han etter å ha fått igjen pusten.

- Hvordan er formen?

- Jeg har trent litt i forkant, men kanskje ikke nok, humret han, som spiller fotball for Svorkmo/NOI.

Ellers besto laget på rundt 20 løpere av flest langrennsløpere, med 16-årige Nils Petter Gustavsen som yngstemann og 44-årige Runar Flønes som eldste utøver.

- Ei flott opplevelse, synes Flønes.

Kristian Jørgensen fra Vormstad deltok i St. Olavsloppet for første gang. Han løp en etappe på 5,4 kilometer, og synes det ble langt nok.

- Jeg vil nok trene mer foran neste års lopp. Jeg driver mest med sykling og fotball, men vil trene mer på løping til neste år, sa han.

Prolaps ødela

Ove Erik Tronvoll og Jo Vegar Olsø har stilt opp for moderklubben i flere år, og synes det er en sosial happening.

- Vi har hatt noen fellesstreninger i forkant, og dette gikk bedre enn forventet. Nå skal vi feire prestasjonen, sa de smilende - og så fram til banketten på kvelden.

Jon Roald Sandvik måtte for første gang følge loppet fra sidelinja som lagleder. En prolaps i ryggen er årsaken, og veteranen innrømmer at det kriblet i beina etter å delta.

- Men nå handler det om å bli bra i ryggen, så får vi se om jeg kan delta senere. Flott at laget gjorde det så bra. Nå er målet vårt å få med enda flere løpere til neste år - og enda flere fra Svorkmo, sa Sandvik.

Sterkt av rindalingene

Rindals-Troll ble totalt nummer fire blant åtte lag i konkurranseklassen, og Henrik Grøtseth løp i mål på etappens nest beste tid.

- Sterkt å havne midt på treet i dette selskapet, konkluderte rindalingene etter at fjerdeplassen var sikret.

Rindals-Troll kjempet en hard kamp med Mosvik hele veien, og selv om Mosvik ble nummer tre på lørdag - og Rindals-Troll nummer fem - var rindalingene 42 sekunder foran totalt.

Henrik Grøseth er tilbake i godt slag etter skade, og løp en sterk sisteetappe. Bare Henrik Sandstad fra Vidar løp raskere.

- Betyr utrolig mye at Henrik er skadefri og rask. Han er vår beste løper, sa Morten Svinsås.

Morten har løpt tre etapper for rindalingenes førstelag, og langrennsløperen er mest fornøyd med etappen på onsdag.

- Artig å være med og løpe sammen med veteranene jeg så opp til som guttunge. Og fremdeles er Stein Ivar Børset et forbilde. Jeg har mye å lære av han, sier Morten om superveteranen som har stilt i konkurranseklassen hvert eneste år siden St. Olavsloppet ble startet.

- Fin trening

Laila Selbæk har løpt fire etapper for Strindheim under St. Olavsloppet.

- Dette er kjempebra trening foran skisesongen. Men jeg kjenner at jeg begynner å bli stiv i leggene. Det er uvant å løpe så mye på asfalt, sa Laila til ST etter årets lopp.

Hun løp en etappe torsdag, en fredag og avsluttet med to etapper på lørdag. Lørdag løp hun første etappe og nest sist etappe, før hun ga stafettpinnen til Kine Beate Bjørnås på ankeretappen. Strindheim ble nummer to av to lag i konkurranseklassen for kvinner, og havnet totalt drøye kvarteret bak Vidar. Også Randi Fossum fra Børsa og Line Selnes fra Lensvika representerte Strindheim under loppet.

- Formen er bra. Det gikk lett under alle etappene. Nå er det full oppkjøring til skisesongen, og i tillegg skal jeg få med meg høstsesongen for Orkla. Jeg håper vi når målet om opprykk til 1. divisjon. Men det er ski som har førsteprioritet, altså. Fotballen er en motivasjonsfaktor og et artig supplement, understreket hun.