Magnus Meistad (37) fra Buvika gjorde sent torsdag kveld 25. august i 2016 et vanvittig funn med metalldetektor: Under torva på et jorde (dyrket mark) i Buvika fant han gullringer med ei vekt på cirka 450 gram. NTNU Vitenskapsmuseet har datert gullfunnet til folkevandringstid (400–550 e. Kr.).

Funnet ble rutinemessig levert til fylkesarkeologen. Ifølge reglene har han krav på finnerlønn.

En vanlig «tommelfingerregel» ved beregning av finnerlønn for gjenstander i sølv og gull, er å ta utgangspunkt i metallverdien, pluss ti prosent. Størrelsen på beløpet kan også påvirkes av sjeldenhet og gjenstandens kulturhistoriske verdi. Det er riksantikvaren som setter finnerlønna.

Magnus Meistad fra Skaun fant nesten et halvt kilo gull i Skaun.

Gullringene som buvikingen fant i hjembygda, er med dagens gullkurs verdt cirka 140 000 kroner. Med pluss for historisk verdi, betyr det i hvert fall noen tusenlapper i finnerlønn.

- Ut i fra dette reknestykket snakker vi cirka 155 000 kroner. Men grunneieren skal ha halvparten, og i tillegg skal det betales skatt, sier han.

- Har du fått pengene?

- Nei!

- Hvorfor ikke?

- Jeg har hatt flere samtaler med riksantikvaren. Men det jobbes fortsatt med å utarbeide nye regler omkring finnerlønn. Riksantikvaren venter visstnok på hva museene rundt omkring i landet sier om dette, forklarer 37-åringen, som bor på Mølnbakken i Buvika.

- Så du er blitt et offer i en fase mellom gamle og nye regler?

- Ja, jeg er blitt det, sier mannen som er medlem i Trondheim metallsøkerklubb.

Med andre ord: Meistad vet foreløpig ikke om funnet hans blir taksert etter gamle eller nye regler

- Det er litt usikkert hva som skjer, men jeg tar for gitt at det blir finnerlønn, sier han.

Isa Trøim, seksjonssjef ved Riksantikvaren, bekrefter at det jobbes med nye retningslinjer for blant annet finnerlønn.

- Vi startet for snart tre og et halvt år siden. Det har dessverre tatt mye lengre tid enn vi planla, men vi håper å være ferdig i høst, sier hun.

- Forstår du utålmodigheten til de som har funnet noe av verdi?

- Ja, så klart! og vi er lei oss for at det har blitt sånn. Vi jobber så fort vi kan med saken, svarer hun.

Utfallet av de nye reglene skal enkelt forklart bli et verdifastsettelsessystem, eller ei «prisliste», som sier hvor mye finneren har krav på.

- Tidligere har ordningen vært litt «løs». De siste åra har det blitt langt flere metallsøkere, og dermed flere funn. Det krever ordentlige systemer slik at utbetalinga blir rettferdig, påpeker Trøim.

- Kan de nye reglene gjøre at Meistad og co. nå får mindre i finnerlønn sammenlignet med tidligere ordninger?

- Nei, det mener jeg ikke vil skje. Men metallsøkerne må forholde seg til reglene, blant annet at grunneier er varslet der de søker og sånn, sier hun og advarer mot at brudd på letereglene kan medføre mindre eller ingen finnerlønn.

Meistad har også gjort andre gode funn med metalldetektoren:

* 14. august 2015 fant han ei øks og et sverd på eiendommen til gårdbruker Arnt Olstad i Børsa, like ved en nylig registrert gravhaug. Gjennom ettergraving fant arkeologer en skjoldbule (håndtak for å holde skjoldet) som lå rett under sverdet. Inne i skjoldet lå det en skinnpung med arabiske mynter. I tillegg fant de også ni små, runde kuler av agat, en halvedelstein som garantert var importert fra samme plass myntene kom fra. Gjenstandene er fra cirka år 900 e.Kr.

Sverdet på Olstad.

* I mai 2016 fant han en mynt fra Hammeln (Tyskland) på hjemgården i Buvika. Den er fra 1555.

Meistad rangerer vikingsverdet og gullringene på samme nivå. Etter gullfunnet sa han følgende:

– Det var helt sinnssykt. Jeg fikk litt sjokk. Flere har spurt meg hvordan det føltes. For folk som ikke driver med metallsøking selv, er det lettere å sammenligne det med når du er på fisketur og får napp med storfisk på kroken, og så ganger du det med 100.

37-åringen har foreløpig ikke fått finnerlønn for vikingsverdet heller. Også denne saken ligger fortsatt hos riksantikvaren.

PS! Gjenstander fra før 1537 er statens eiendom, og finneren har plikt til å levere dem inn. For mynter går grensen ved 1650.